Mens NHO tidligere bare har ønsket å redusere selskapsskatten, har interesseorganisasjonen nå lagt frem et forslag om å fjerne den helt. Per dags dato er satsen på 23 prosent.

– På lengre sikt mener vi dagens kildebaserte selskapsskatt bør fases ut, fordi den ikke er tilpasset dagens økonomi og næringsliv. Skatten tar utgangspunkt i hvor kapitalen befinner seg geografisk, noe som i mange sammenhenger er bortimot umulig, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

– Kildebaserte kapitalskatter gir lavere kapitalavkastning, forskjellsbehandling av ulike typer selskaper og kompliserte skatteregler, legger han til.

Dørum sier det heller bør legges ekstra vekt på eiendomsskatt og forbruk (gjennom merverdiavgiften) samt økt skatt på naturressurser, men legger til at dette bør bli skikkelig utredet.

Han sier dette ikke er et forslag som bare vil gagne NHOs medlemmer.

– Vi argumenterer for at en slik endring reduserer de samlede økonomiske kostnadene ved skattlegging, altså at verdiskapingen i økonomien øker. Det er etter vårt skjønn ingen motsetning mellom det som gagner næringslivet og det som gagner økonomien totalt i dette tilfellet.

– Resultater fra økonomisk forskning, som også Scheel-utvalget viser til, indikerer at en betydelig del av selskapsskatten faktisk ikke betales av kapitaleiere, men av lønnstagere og forbrukere.

NHH-professor svært overrasket

– Globalisering skaper utfordringer for kapitalbeskatningen, og man kan diskutere om selskapsskatten burde vært noen prosentpoeng lavere enn den er i dag. Men at NHO på ramme alvor foreslår å fjerne selskapsskatten, er svært overraskende, sier NHH-professor Jarle Møen.

Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole, er svært overrasket over NHOs forslag.
Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole, er svært overrasket over NHOs forslag. (Foto: Paul S. Amundsen)

Møen mener det vil være vanskelig å erstatte hele selskapsskatten, uten å øke skatter som har større negative effekter.

Forsker Rolf Aaberge i SSB sier internasjonal skattekonkurranse og fremveksten av skatteparadiser har ført til et press for å redusere selskapsskattene.

– Men forslaget om å fjerne selskapsskatten kan skape flere problemer enn det løser, fordi det kan stimulere til skattetilpasning blant lønnstagere med middels og høye inntekter, og dermed reduksjon i statens inntekter. I tillegg vil det føre til økt ulikhet, sier Aaberge.

Aaberge sier forskningen om hvem som faktisk betaler selskapsskatt er sprikende, og ikke gir entydige resultater.

– Hvis påstanden om at selskapsskatten blir overveltet på lønninger og priser hadde vært korrekt, så burde vi kunne forvente at fjerning av selskapsskatten hadde ført til en betydelig økning i lønningene og fall i prisene. Men det er vel ikke det som har vært målet med NHOs forslag om å fjerne selskapsskatten, spør Aaberge.

«Vi trenger selskapsskatten»

– Jeg kan se at det er aspekter ved dagens økonomi og næringsliv som gjør at dagens selskapsskatt ikke treffer slik den burde og fremfor alt gir en forskjellsbehandling, sier Karen Helen Ulltveit-Moe, professor i økonomi ved UiO.

– Men jeg tror ikke at veien å gå er å fjerne selskapsskatten og erstatte den med bosteds- og forbruksbaserte skatter, samt skatter på naturressurser.

Ulltveit-Moe påpeker at det viktig med en bred skattebase når man skal utforme et godt skattesystem.

– Man må ha et sett av ulike typer skatter, ellers blir skattetrykket for høyt knyttet til den enkelte typen skatt, sier hun.

Karen Helene Ulltveit-Moe er professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun mener vi trenger selskapsskatten.
Karen Helene Ulltveit-Moe er professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun mener vi trenger selskapsskatten. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Ulltveit-Moe sier at hvis skattesystemet i Norge skal fremstå som rettferdig, bevare omfordelingen og ha legitimitet i befolkningen, så trengs selskapsskatten.

– Men selskapsskattens utforming bør endres slik at vi ikke blant annet unngår den forskjellsbehandlingen mellom små nasjonale og store multinasjonale selskaper som vi ser i dag.

Vil øke ulikheten

Guttorm Schjelderup, professor og leder for Senter for Skatteforskning ved NHH, sier NHOs forslag vil øke ulikheten i Norge, og legger til:

– Om man fjerner selskapsskatten, vil det lønne seg for lønnstagere å opprette eget selskap, snarere enn å være lønnsmottager, for å spare skatt. Forslaget uthuler således arbeidsgiveravgiften og personbeskatningen, to meget store inntektsposter i statskassen, sier Schjelderup.

Dørums forslag om å skattlegge forbruk høyere, har Schjelderup liten tiltro til.

– Det vil gi økte inntekter til staten, men den norske merverdiavgiften er på 25 prosent, som er høy i internasjonal sammenheng. Vi har neppe mye å gå på her. Høyere merverdiavgift vil også gi incitamenter til svart arbeid, sier Schjelderup.

Professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole sier NHOs forslag vil øke ulikheten i Norge.
Professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole sier NHOs forslag vil øke ulikheten i Norge. (Foto: Per Thrana)

Schjelderup mener økt beskatning av eiendom ikke er en idé som vil få stor oppslutning.

– Eiendomsskatten er en objektskatt som ikke avhenger av nettoformue eller betalingsevne. Skatten er dessuten omfordelende fra fattige til rike, fordi rike husholdninger konsumerer en mindre andel av sin inntekt i form av boligkapital, sier Schjelderup.

Han påpeker at NHOs forslag derimot vil gi høyere skatter på et smalere grunnlag.

– Og det er det motsatte av hva økonomisk teori anbefaler, og det som har vært ledestjernen for skattereformer i mange land, deriblant Norge. Generelt er det slik at høye skatter på få skattefundament vil føre til store tilpasninger, og dermed tap av økonomisk vekstevne og velferd i Norge.(Vilkår)

Gråbeins Gadget Guide Lydplanker
Gråbein anbefaler lydplanker i forskjellige prisklasser.
02:38 Min
Publisert: