– Jeg mener det er vanskeligere etisk å ikke tilby behandling til disse pasientene. Mange av dem ville ellers ikke hatt noe annet valg ennå reise til utlandet, svarer onkolog (lege som behandler kreft), Øystein Henske Flatebø ved Aleris Kreftsenter, på kritikken som har rast mot en enkelt avgjørelse i Statens helsetilsyn den siste tiden.

Saken var denne: En kreftpasient prøvde ut en behandling privat, som ikke ble tilbudt offentlig. Behandlingen hadde god effekt. Pasienten fikk først nei til å fortsette behandlingen i det offentlige, men Statens helsetilsyn overprøvde dette, og bestemte at pasienten skulle få videreført behandlingen i den offentlige spesialisthelsetjenesten.

– Fortjener oppfølging i det offentlige

Forrige uke stilte pasientombudet i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen spørsmål ved om det er etisk forsvarlig av det private å slutte å gi en behandling som har effekt, hvis pasientene ikke har økonomi til å fortsette den.

– Dette er private aktører som har åpnet for å gi en behandling det offentlige helsevesenet ikke gir. Så de vet jo hva de gjør, sa pasientombudet til DN.

Det private helseforetaket Aleris, reagerer på Kristensens kritikk.

– De fleste som kommer til oss for behandling har tenkt gjennom det økonomiske aspektet før de kommer. At pasienter må slutte med behandling på grunn av økonomi er en svært sjelden problemstilling hos oss. På generell basis mener vi at dersom en pasient får god effekt av slik behandling, fortjener pasienten en individuell vurdering for oppfølging i det offentlige, svarer Henske Flatebø til DN på epost.

Onkolog Øystein Henske Flatebø ved Aleris Kreftsenter mener det er vanskeligere etisk å ikke tilby behandling utenfor det offentlige.
Onkolog Øystein Henske Flatebø ved Aleris Kreftsenter mener det er vanskeligere etisk å ikke tilby behandling utenfor det offentlige. (Foto: Pressefoto)

– Kan ikke de med god råd nå få forrang til offentlig behandling med den nye avgjørelsen?

– Det er allerede en mulighet for pasienter å bli vurdert individuelt, men det har likevel ikke dreid seg om mange pasienter totalt sett, i underkant av ti pasienter for vår del siden vi startet opp med immunterapi i 2015.

– Dere tjener jo penger på dette – har dere ingen betenkeligheter knyttet til det?

– Nei. Vi setter ikke i gang med behandling med mindre det er faglig grunnlag til det, og vi avslår faktisk cirka to ganger så mange som vi behandler. I tillegg gjør vi rutinemessig responsevalueringer etter tre måneder og avslutter behandlingen dersom effekten ikke er tilfredsstillende. Vi bruker god tid sammen med pasienten før vi starter opp behandling, på å forklare hva de kan forvente, både med tanke på kostnader og medisinsk effekt, svarer Henske Flatebø.

Ifølge onkologen behandler Aleris Kreftsenter 100–150 pasienter i året, der de fleste betaler selv. Andelen forsikringspasienter varierer, men er for tiden på 30 prosent, ifølge ham.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.