Hvorfor signaliserer ikke Norge at vi ønsker å ta del i arbeidet med EUs klimalov som nå er inne i siste forhandlingsrunde mellom Rådet og Europaparlamentet? Loven vil bli rammen for all klimapolitikk i Europa og i Norge de nærmeste tiårene. Regjeringen må slutte å si at EUs klimalov ikke binder Norge.

Erik Solheim, tidligere leder i FN Miljø (UN Environment)
Erik Solheim, tidligere leder i FN Miljø (UN Environment) (Foto: THOMAS T. KLEIVEN)

Utenriksministeren, næringsministeren og miljøministeren gir i sitt tilsvar til meg i Dagens Næringsliv 11. februar en god opplisting av hva denne og tidligere regjeringer har gjort over for EU. De hopper tilsvarende lett over hva Norge ikke gjør, våre forspilte muligheter.

Regjeringen har heldigvis sluttet Norge til den europeiske satsingen for innovasjons- og industrisamarbeid for hydrogen. Men hvorfor har ikke regjeringen gitt norsk industri samme tilgang til de fem andre viktige områdene der EU tar globalt lederskap? Om batterier, null-utslippskjøretøy og lavutslippsindustri for eksempel.

Statsrådene nevner heller ikke hvorfor Norge ikke deltar i det europeiske infrastrukturprogrammet Connecting European Facility, som finansierer nøkkelprosjekter for å binde sammen europeiske aktører innen energi, telekom, transport og digitale prosjekter.

Hvorfor skrev regjeringen til EUs transportkommissær Valean sist november at regelverk for klimagassutslipp skal forankres i FNs sjøfartsorganisasjon i stedet for å støtte kommisjonens ønske om å inkludere skipsfarten i EUs kvotehandelssystem?

Å inkludere skipsfarten vil gi et viktig prissignal for norsk og internasjonal skipsfart. Det vil akselerere utviklingen av lavutslippsteknologi og legge nødvendig press på et sakte arbeidende FN.

Regjeringen har bestemt at Norge ikke skal delta i EUs miljøprogram, Life.

Statsrådene svarer heller ikke på hvorfor regjeringen holder Norge utenfor EUs solidaritetskorps, der norsk ungdom kunne få delta i solidarisk praksisarbeid over hele Europa. Eller hvorfor verdens rikeste land ikke bidro med ett øre til krisepakkene som skal dra kontinentet ut av pandemien.

Da vi sloss om EU i 1994 sa ja-siden vi måtte inn for å påvirke EU i miljøvennlig retning. Nei-siden mente vi måtte beholde handlefriheten utenfor til bli grønnere enn EU. Ingen argumenterte for at vi skulle bli så oljedopet at vi var redde for å omfavne EUs ambisiøse klimalov. Jeg er redd det er der vi er nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.