Det er protestbevegelsen «de gule vestene» som står bak demonstrasjonene en rekke steder i Frankrike.
Ifølge innenriksdepartementet ble 1.723 mennesker pågrepet i den siste runden med demonstrasjoner. Av disse er 1.220 plassert i varetekt.
1.082 av de pågrepne deltok i protester og opptøyer i Paris. Dette er et langt høyere antall enn under den forrige runden med demonstrasjoner i den franske hovedstaden. De materielle ødeleggelsene var også betydelig mer omfattende denne gangen, ifølge myndighetene.
Skjøt gummikuler
Også i Marseille, Bordeaux, Lyon og Toulouse oppsto det sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti. Noen grupper av demonstranter satte fyr på biler og barrikader, mens vinduer ble knust. Politiet har opplyst at over 130 mennesker ble skadd.
I Paris skjøt politiet gummikuler for å hindre at demonstranter samlet seg rundt presidentpalasset. I tillegg ble det brukt vannkanoner og tåregass.
– Macron, gå av! ropte demonstranter på hovedgata Champs-Élysées. Det er ventet at president Emmanuel Macron skal holde en tale om demonstrasjonene i løpet av de neste dagene
Støtte i befolkningen
Protestene har pågått fire helger på rad, og det samlede antallet demonstranter lørdag var omtrent det samme som 1. desember.
Demonstrasjonene begynte som en protest mot økte drivstoffavgifter, men har utviklet seg til en bredere bevegelse med krav om bedre levekår for vanlige franskmenn. Samtidig krever demonstrantene økte skatter for folk med høy inntekt for å utjevne økonomiske forskjeller.
Mens bare en snau firedel av den franske befolkningen er fornøyd med president Macron, har meningsmålinger vist at over 70 prosent støtter «de gule vestene» – tross ødeleggelsene og opptøyene som noen av demonstrantene står bak.
Macron har allerede latt seg presse til å droppe den planlagte økningen i drivstoffavgiftene som først utløste protestene. Avgiftsøkningen var ment som et miljøtiltak for å kutte CO2-utslippene fra veitrafikken.
Mer enn drivstoff
I kjølvannet av protestene de siste helgene har president Emmanuel Macrons regjering bestemt seg for å droppe den forhatte avgiftsøkningen på drivstoff, som utløste den første runden med demonstrasjoner.
Protestbølgen ledet an av de såkalte «gule vestene» – etter refleksvesten alle er pålagt å ha i bilen – er imidlertid blitt til noe større.
Det handler ikke lenger bare om dyrere bensin og diesel. Demonstrasjonen er blitt en langt bredere protestbevegelse mot Macrons styre. Presidenten, som beskyldes for å drive «en regjering for de rike», får støtte fra snaut en firedel av befolkningen. 72 prosent sier tross volden og kaoset protestene har utløst, at de støtter de «gule vestene».
Radikale og moderate
De «gule vestene» er heller ingen uniform bevegelse. Statsminister Édouard Philippe holdt fredag et møte med folk som betegnet seg selv som «moderate» representanter fra gruppen. De har oppfordret folk til å droppe helgens protester.
De mer radikale holder imidlertid stand, og i sosiale medier har det florert oppfordringer om å angripe politifolk og storme presidentpalasset som har skapt bekymringer for myndighetene. Mange av de mer radikale krever at Macron går av før de gir seg.
På landsbasis er det ventet mer enn 10.000 demonstranter lørdag. I tillegg har protestene spredd seg til nabolandet Belgia og også helt til Nederland.På landsbasis er det ventet mer enn 10.000 demonstranter lørdag. I tillegg har protestene spredt seg til nabolandet Belgia og også helt til Nederland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
