Statlige virksomheter er store kjøpere av konsulenttjenester, anslått til 12 milliarder kroner i 2015, viser Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten. 

– Dette kan være den beste måten å dekke spisskompetanse og kapasitet på, men vi ser at behov og formål ofte ikke er godt nok klarlagt, og at både kjøp, oppfølging og læringseffekten kan bli bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Ikke tilstrekkelig kartlegging

Statlige virksomheter bruker konsulenttjenester uten at behov og formål med tjenestene er tilstrekkelig klarlagt, ifølge rapporten.

– En del virksomheter har en betydelig bruk av konsulenter. Da er det viktig å ha en overordnet strategisk avklaring av hvilke oppgaver konsulenter skal brukes til. To tredjedeler av de virksomhetene vi har undersøkt, mangler dette, sier Foss.

Departementene og direktoratene er de største brukerne av konsulenttjenester. Konsulentbruken i disse virksomhetene utgjorde i 2015 om lag 8 milliarder kroner. 

Sektorene justis og beredskap, helse og omsorg, samferdsel, universitet og høyskole og arbeid og sosial er de største brukerne av konsulenttjenester, og hadde i 2015 samlet rundt 75 prosent av konsulentbruken i staten.

– Ikke vært så effektiv som den burde

En stor del av konsulentbruken har sammenheng med modernisering og effektivisering av

statlig forvaltning, og om lag halvparten gjelder utvikling og drift av ikt-systemer i ulike sektorer – i 2015 anslått til 6 milliarder kroner. 

– Bruk av eksterne konsulenter i ikt-prosjekter stiller krav til bestillerkompetanse, ressurser og systemer for å få en god gjennomføring. Vi ser at en betydelig andel av statlige ikt-prosjekter ikke har lykkes som forventet, og konsulentbruken har derfor ikke vært så effektiv som den burde, sier Foss.

For lite bruk av støtteverktøy

– Både anskaffelse, oppfølging og læring av konsulentbistand kan bli bedre. Mange som er involvert i kjøp og bruk av slike tjenester i virksomhetene, opplever at det kan være utfordrende, og har erfart at kvalitet, kostnad og tidsbruk i noen eller stor grad har avveket fra inngåtte avtaler. Det settes heller ikke av nok tid og ressurser til å få overført kompetanse til egne ansatte, og erfaringer fra konsulentbruk blir ikke brukt nok ved senere anskaffelser, sier Foss.

Riksrevisjonen påpeker at det er for lite bruk av eksisterende støtteverktøy i staten: veiledere, standardkontrakter for konsulenttjenester og metodikk for prosjektgjennomføring.

– At det i 2016 ble opprettet et digitaliseringsråd, kan bedre kvalitetssikringen av beslutningsgrunnlag og styringsdokumenter for ikt-prosjekter, men dette forutsetter at statlige virksomheter gjør bruk av ordningen, sier Foss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.