Finansminister Jan Tore Sanner la fredag frem regjeringens perspektivmelding, som viser utfordringene for norsk økonomi fremover.

Meldingen viser til at det vil stå færre yrkesaktive bak hver pensjonist i årene fremover, statens utgifter vil gå opp uten at inntektene øker like mye, samtidig som det grønne skiftet skal gjennomføres.

– Færre yrkesaktive betyr også svakere vekst i skatteinntektene. I tiåret vi har bak oss vokste skatteinntektene med om lag 18 milliarder kroner i gjennomsnitt per år. De neste ti årene vil den veksten reduseres til 10 milliarder kroner per år. Også Oljefondet ventes å vokse svakere enn før, sier Sanner.

Han fremhevet at petroleumsinntektene vil avta, og pensjonsfondet vil snu fra å vokse raskere til å vokse saktere enn resten av økonomien. Sammen med lavere vekst i skatteinntektene fremover og økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg, vil det føre til at handlingsrommet i budsjettene vil bli trangere.

– Handlingsrommet, som er det vi kan bruke til nye eller prioriterte formål på statsbudsjettet etter at vi har dekket helt nødvendige utgifter, går markant ned i årene fremover. I perioden 2011–2019 var handlingsrommet 21 milliarder kroner i gjennomsnitt per år. Frem mot 2031 reduseres dette tallet til om lag 4 milliarder i gjennomsnitt per år, sa Sanner på fredagens pressekonferanse.

– Nye utgifter må finansieres ved omprioriteringer og kutt i budsjettene. Norge vil dermed ligne mer på andre land i den økonomiske politikken enn vi har gjort til nå, la han til.

Ifølge perspektivmeldingen er det snakk om «få år» før statens utgifter vil øke raskere enn inntektene. Frem mot 2060 vil det ifølge fremskrivninger være et udekket finansieringsbehov over statsbudsjettet på rundt fem milliarder kroner årlig.

Foreslår skatteendringer

Samtidig som finansministeren legger frem sin første perspektivmelding, legger et regjeringsutnevnt koronautvalg frem rapporten «Norge mot 2025», med en rekke anbefalinger i forbindelse med koronakrisen.

Det er Jon Gunnar Pedersen, tidligere Høyre-statssekretær og nå partner i Arctic Securities, som har fått oppdraget fra regjeringen om å vurdere konsekvensene av pandemien for norsk økonomi. Utvalget har, som DN skrev torsdag, pekt på flere alvorlige konsekvenser.

– Denne pandemien har gjort oss alle fattigere, hele fellesskapet Norge. Vi har opplevd det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen. Det gjør det enda viktigere å husholdere med statens midler, sa Pedersen til DN.

De ekstraordinære uttakene fra Oljefondet i år og i fjor vil gi et inntektstap på nærmere 11 milliarder i «alle år» fremover, i tillegg til det eksisterende inndekningsbehovet frem mot 2060.

Utvalget peker på at det samlede meruttaket av fondet som følge av koronapandemien vil bli enda større. Meruttak fra Oljefondet på grunn av koronakrisen anslås til 180 milliarder i 2020 og 170 milliarder i år.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) blir i en videosamtale med utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen presentert for noen av hovedfunnene til utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen, som han vil legge frem fredag som del av perspektivmeldingen.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) blir i en videosamtale med utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen presentert for noen av hovedfunnene til utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen, som han vil legge frem fredag som del av perspektivmeldingen. (Foto: Gunnar Lier)

Ifølge rapporten er konsekvensene at skattenivået kan bli enda høyere enn i dag.

«Innfasingen av oljeinntekter går mot slutten. Deretter må det strammes gradvis, men vedvarende inn i eksisterende velferdsordninger, og/eller skattenivået må gradvis opp fra vel 43 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i 2018 til vel 48 pst. i 2060.»

Pedersen mener imidlertid at lavere inntektsskatt kan være med på å stimulere den økonomiske veksten, når smitteverntiltakene lettes på.

– Vi ser at pandemien har rammet dem med lavest inntekt mest. Derfor kan et tiltak for dem som er i randsonen av arbeidslivet være å redusere skatten på lavere inntekter. Det vil også stimulere sysselsettingen, sier Pedersen.

Han får støtte fra Sanner som mener inntektsskatten kan være et godt virkemiddel.

– Det skal lønne seg å jobbe og vil få flere over fra trygd til arbeid. Men det er ikke rom for store lettelser i årene som kommer, sier Sanner.

Arbeiderpartiet mener på sin side at meldingen viser at høyrepolitikken som er blitt ført de siste åtte årene ikke løser utfordringen med den voksende andelen unge på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.

Finanspolitisk talsmann Eigil Knutsen i Arbeiderpartiet sier at utvalget kommer med flere tiltak regjeringen har stemt imot over flere år.

– Veien ut av krisen og til høy sysselsetting går gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en økonomisk politikk som skaper jobber. Da er det ikke høyreregjeringens ensidige fokus på skattekutt som er veien å gå, sier han.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier til NTB at Høyre argumenterer for strammere budsjettpolitikk for å kunne gi mer skattekutt.

– Høyres presentasjon av perspektivmeldingen er en politisk dekkoperasjon. Høyre vil at du skal stramme livreimen, mens de selv kan gi store skattekutt til de aller rikeste, sier Kaski.

Flere må jobbe i helse og omsorg

Noen av hovedfunnene i perspektivmeldingen har allerede vært kjent. Det vil ifølge fremskrivninger fra SSB være behov for 110.000 flere årsverk innenfor helse og omsorg i 2035. Innen 2060 vil det være behov for nesten 260.000 flere årsverk.

– Hvis du legger dette til grunn, vil du gå fra at hver åttende arbeidstager jobber innenfor helse- og omsorgssektoren i dag, til at hver tredje må gjøre det i 2060, sier Sanner til NTB.

Det er eldrebølgen som er hovedgrunnen til økningen.

Meldingen viser til at det må skje en kraftig tilstrømming av arbeidskraft til helse og omsorg fra andre sektoren. Blant annet pekes det på at arbeidskraft innenfor olje og gass vil fristilles når oljesektoren vil oppleve lavere investeringer fremover, varsler regjeringen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.