– Jeg har sett inn i munningsflammen på en avsagd hagle. Vi fulgte etter en stjålet bil som punkterte. Sjåføren avfyrte skudd mot oss, og vi måtte kaste oss ned. Da var jeg ikke så høy i hatten etterpå, sier Hans Sverre Sjøvold om hendelsen som oppsto under hans tid som patruljerende konstabel.
Det blir trolig mindre skarpe situasjoner å forholde seg til etter at Sjøvold ble ny PST-sjef i begynnelsen av juni. Det betyr ikke at det ikke blir travelt.
Forgjenger Benedicte Bjørnland avsluttet et travelt år med å få den mye omtalte Wara-saken i fanget. Der siktet PST samboeren til sin daværende sjef, tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, for å ha tent på parets bil.
Da hadde PST akkurat håndtert etterdønningene etter en annen tidligere statsråd, ved å bidra til at departementene fikk et nytt mobilregelverk etter at Per Sandberg dro til Iran med jobbtelefonen i lommen.
Nå blir det opp til Oslos tidligere politimester å stake ut kursen videre.
Vil kontakte kritiker
Nylig prioriterte Sjøvold å legge sin første tjenestereise til det lokale PST-kontoret i Øst-Finnmark. Kontoret er av spesiell betydning på grunn av nærheten til Russland.
De norsk-russiske relasjonene har vært spente det siste året, både på grunn av Frode Berg-saken, samt etter pågripelsen av en russisk statsborger som hadde deltatt på seminar på Stortinget. Sistnevnte sak fikk lederen av Det russiske føderasjonsrådet til å frese mot PST i fjor.
I april skrev DN også om betonggründer Atle Berge som har gått til søksmål mot staten fordi han mener PST og Etterretningstjenesten ødela forretningene hans etter gjentatte verveforsøk. I Øst-Finnmark-regionen har Sør-Varangers ordfører Rune Rafaelsen vært blant dem som har vært kritisk til arbeidsmetodene i norsk etterretning.
– De har gått på politiskolen og er veldig gode med batonger, men de kan ikke analysere russisk politikk. Og det der blir de jævlig sure for når jeg sier. De har ikke kontaktet meg på ti år nå, tror jeg, sa Rafaelsen til DN den gang.
Den nye PST-sjefen har merket seg ordførerens uttalelser, og føler seg trygg på både kompetansen og analyseevnene etter besøket i nord.
– Jeg synes det er leit med slike sleivete kommentarer. Om det ikke har vært kontakt på ti år, så er det vel på tide at PST lokalt ber om et møte. Vi har ikke noe å tjene på å ha et dårlig forhold til ham, sier Sjøvold.
Han ser likevel ingen grunn til at PST skal ta selvkritikk på måten det jobbes på, men ønsker ikke å kommentere enkeltsaker.
– Vi er her for å skape trygghet. Jeg har ikke inntrykk av at vi har drevet med for offensiv etterretning, men vi kan ikke drive en sikkerhetstjeneste uten å ha kontakt med folk. Vi både kontakter folk vi tror kan bli utsatt for press, og blir i økende omfang kontaktet av personer som ferdes på begge sider av grensen, sier Sjøvold.
Rune Rafaelsen ønsker ikke å kommentere utspillene ytterligere, men sier han er åpen for at PST tar kontakt.
Viktig med terrorbekjempelse
Russland er, i tillegg til Kina, pekt på som trusler fra utenlandsk statlig etterretning i den nyeste trusselvurderingen. Det skjer i en tid der Norge både prøver å normalisere forholdet til Kina, og diskuterer hvorvidt selskapet Huawei kan ta del i utbyggingen av et norsk 5G-nettverk. Årsaken er nettopp frykten for spionasje, noe selskapet har avvist.
Nupi-forsker Karsten Friis mener kontraspionasje er viktigere enn det har vært på en stund, og at en av de største utfordringene for den nye PST-sjefen blir å gjøre dem bedre til å fange opp trusler i det digitale rom.
– Terrorbekjempelse vil likevel være det en PST-sjef gjerne blir målt på i opinionen, der oppfølgingen av hjemvendte jihadister er en sentral del, sier Friis.
Sjøvold vil ikke rangere truslene mot Norge, men trekker selv frem fremmedkrigere som en prioritet. Han sier det skal gjøres en individuell oppfølging av hver enkelt, i et samarbeid mellom PST, politiet, Kriminalomsorgen og kommunene.
Om lag 20 norsktilknyttede fremmedkrigere befinner seg fortsatt i Syria eller Irak, men det er uklart om alle er i live. Siden 2013 er 11 personer hittil domfelt for overtredelse av terrorbestemmelsene, men ikke alle dommene er rettskraftige.
Med ett unntak er alle de domfelte menn.
– Krigere som returnerer til Norge har trolig kamptrening til å gjennomføre voldelige handlinger, kan være traumatiserte og kan bidra til å radikalisere andre. Dermed kan de være i stand til å utføre voldelige handlinger i Norge, sier Sjøvold.
Han lar seg ikke tynge av utfordringene.
– Etter å ha kommet fra en organisasjon som håndterte hver fjerde straffesak i Norge og som har håndtert den mest alvorlige kriminaliteten, så jeg kan jeg ikke si at jeg føler på så mye frykt, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.