Til tross for at Høyre og Frp har gitt skattelettelser til landets rikeste på flere hundre tusen siden de gikk inn i regjering i 2013, er det ikke slik at de rike betaler en mindre andel av skatteinntektene til staten enn før.

– Diskusjonen om ulikhet i Norge handler kun ofte om skatt, men sannheten er at de ti prosent rikeste betaler rundt 40 prosent av skatten. Slik var det da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister, og sånn er det nå også, sier Henrik Asheim (H), som er leder av Stortingets finanskomité.

Fredag presenterte regjeringen en stortingsmelding om «fordeling og sosial bærekraft». Finansminister Siv Jensen pekte på at Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet. Likevel viser tallene at ulikheten er økende.

«Ulikheten i fordelingen av formue har økt noe over tid. Utvikling i boligpriser og aksjekurser har trolig bidratt til dette», står det blant annet i meldingen på 151 sider.

De rike betaler mer skatt

Tall fra Statistisk sentralbyrå som er sammenstilt av Finansdepartementet viser at landets ti prosent rikeste sto for 38,5 prosent av det staten mottok gjennom inntektsskatt og formuesskatt i 2013.

Fire år senere står de rikeste for 38,8 prosent av de samme skatteinntektene, til tross for skattelettelsene regjeringen har innført.

Fremskrivninger viser at denne andelen ikke ser ut til å bli lavere i år.

– Skatt er en viktig diskusjon, men i debatten om ulikhet er det vel så viktig hva vi bruker pengene på. Det er viktigere å snakke om hva vi bruker skattepengene på, enn å late som dette med skatt er en stor uenighet, når de rikeste betalte en like stor andel skatt under en rødgrønn flertallsregjering som under den borgerlige regjeringen, sier Asheim.

Økt inntektene med 15 prosent

SSBs tall viser at den samlede inntekten til de ti prosent rikeste har økt med rundt 15 prosent fra 2013 til 2017.

– Dere har redusert skattetrykket, men likevel betaler de rike en like stor andel skatt. Hvordan er dette mulig?

– Det er ikke sånn at de store skattekuttene kommer til de rikeste. I tillegg er det sånn at det går bra med norsk økonomi.

– Er ikke den viktigste årsaken at de rike tjener mer penger enn før?

– Ja, og så betaler de mer skatt, og faktisk en litt høyere andel enn før. Så dette henger jo sammen, og jeg tror det er akkurat et slikt system vi vil ha i Norge, sier Asheim.

Han påpeker også at andelen skatt ikke påvirkes i særlig grad av formuesskatten. Dersom man hadde tatt bort formuesskatten, ville de rikeste fremdeles stått for 37,8 prosent av skatten, ifølge tallene til SSB.

Hadia Tajik (Ap).
Hadia Tajik (Ap). (Foto: Aleksander Nordahl)

«Et tydelig bilde på at forskjellene øker»

Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, er kritisk til Asheims fremstilling av tallene:

– Det at de rike fremdeles bidrar med 38 prosent av skatteinngangen, til tross for at de er blitt rikere, er et tydelig bilde på at forskjellene øker i Norge og at de rike betaler stadig mindre skatt i forhold til formuen og inntekten sin. At de rike ikke bidrar mer, er dessverre en naturlig konsekvens av at høyreregjeringen har et mindre rettferdig skattesystem, sier hun.

Tajik peker på at forskjellene øker drastisk i Norge, spesielt på formue.

– Da er det grunnleggende urettferdig om dem med de aller høyeste formuene ikke skulle bidra til fellesskapet, ved å fjerne formuesskatten som Asheim her insinuerer. Det er ikke så rart at de rikestes andel målt etter inntekt ikke påvirkes i så stor grad av formuesskatten, ettersom det er fullt mulig å ha null kroner i inntekt, men høy formue. Å fjerne formuesskatten gjør at vi kan få nullskattytere. At de rikestes bidrag er marginalt høyere når formuesskatten inkluderes, synliggjør at det er på tide at de som har evne til å bære den tyngste børen bidrar mer til fellesskapet, sier Tajik. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hva skjer? Handler nordmenn nå MER i januar enn i julegavemåneden desember?
SSB-tall viser tilsynelatende det. Men det er én ting tallene ikke forteller. Seniorøkonom Kjetil Martinsen i Swedbank oppklarer.
01:23
Publisert: