Regjeringen kutter oljepengebruken til 316,8 milliarder kroner i 2023. Det fremkommer av regjeringens økonomiske nøkkeltall. Det tilsvarer 2,5 prosent av Oljefondet ved inngangen av året, og er en nedgang på 18,3 milliarder kroner fra i fjor.
«Den økonomiske politikken må nå strammes inn for å dempe inflasjonspresset og bevare det gode utgangspunktet vi har med lav ledighet og høy sysselsetting. Regjeringen foreslår derfor å bruke mindre oljepenger i neste års budsjett.», skriver Finansdepartementet i en pressemeldingen.
Det blir anslått en bnp-vekst for Fastlands-Norge på 2,9 prosent i år, og 1,7 prosent neste år.
– Det er et innstrammende budsjett, men det ser ut til å være betydelig mindre innstrammende enn det Norges Bank la til grunn.
Det sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
– Det kan gi rom for litt høyere rente, isolert sett. Og her er forbeholdet isolert sett viktigere enn noensinne, for det er mange andre faktorer som kommer til å slå inn her. Vi tror snarere at rentetoppen blir lavere enn det Norges Bank la til grunn, før dette budsjettet.
Hun sier Finansdepartementet er vesentlig mer optimistiske for utsiktene til norsk økonomi enn det Norges Bank er.
Budsjettet anslår en vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent, mot DNB Markets’ anslag på 0,8 prosent. Finansdepartementet ser heller ikke for seg samme oppgang i arbeidsledigheten.
– Dersom alt dette hadde slått til, ville vi definitivt fått en høyere rente. Summen er det man kan kalle en veldig myk landing. De er ikke alene om dette, men de har definitivt lagt seg i den optimistiske enden.
– Dempe aktiviteten
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets er ikke overrasket over tallene som nylig ble offentliggjort.
– Regjeringen har levert på det de har sagt. Jeg ventet en innstramning som bidrar til å dempe aktiviteten, altså budsjettimpulsen, med 0,5, mens den endte på 0,6, sier Magnussen.
Budsjettimpulsen viser hvorvidt budsjettpolitikken bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien.
– Dette er ikke en stor innstramning. Gitt det bildet vi har av økonomien, er det et helt riktig bidrag for å dempe aktiviteten i økonomien, sier han.
Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, tilsvarer 2,5 prosent av oljefondet ved inngangen til budsjettåret, som er litt lavere enn Andreassens anslag som var på 2,7 prosent.
Han poengterer at regjeringen regner inn de ekstra inntektene fra strøm og de ekstra utgiftene knyttet til strømstøtten.
– Det betyr at de nøytraliseres effekten av strømstøtten. Det er en midlertidig utgift og en midlertidig inntekt. Det betyr en bedring av budsjettet på over 40 milliarder kroner inneværende år og nærmere 35 milliarder neste år.
– Det er påfallende
Sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, poengterer at regjeringens og Norges Banks vekstanslag for fastlands-bnp spriker.
– Det er påfallende at regjeringen har et såpass mye høyere vekstanslag for fastlands-bnp enn det Norges Bank hadde i siste Pengepolitiske rapport. Sentralbanken ventet et fall på 0,3 prosent, mens regjeringen anslår 1,7 prosents vekst. Samtidig er det forventning om betydelig lavere arbeidsledighet på 1,7 prosent, mens Norges Bank anslår to prosent, sier Holvik.
– Det er vanskelig å se hvor en skal få disse tingene til å henge sammen.
– Hva er grunnen til sprikene i anslagene?
– Den økte skattleggingen av industrien fører til at investeringsviljen blir skrudd ned. Det er mer langsiktige investeringer som ikke kommer før om et år eller to. Strømstøtte og de økte bevilgningene er sånn som hjelper nå.
Hun sier det er positivt å gi tilbake ekstra på grunn av høye strømpriser, men at det først og fremst er husholdningene det går til. Næringslivet får det ikke, og effekten på innstramningen blir mer langsiktig, sier hun.
– Jeg tror det må ha noe å gjøre med utformingen av budsjettet, men det gjenstår å se når budsjettet kommer i sin helhet.
Holvik sier at summen av dette kan gi en svakere kronekurs enn det man ellers ville tenkt seg, noe som kan gi en fare for økt importert prisvekst.
– Med høyere vekstanslag og lavere ledighet, så risikerer man å måtte heve renten mer neste år enn det som er lagt til grunn i rentebanen, sier hun og legger til:
– Mye kommer an på innretningen av budsjettet, altså hvilke skatter og avgifter man vil øke. Strammer man kun til med skatteøkninger, så risikerer man at det går utover kronekursen. Det kan igjen føre til svakere produktivitet og et høyere underliggende inflasjonspress.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.