– Vi bør innføre midlertidige krav til økt magasinfylling i Sør-Norge, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, til DN.

Strømprisene fortsetter å stige til skyhøye nivåer. Tirsdag er det varslet at spotprisen i Sørvest-Norge vil stige til ny rekordpris på 3,07 kroner per kilowattime. Dette er den høysete prisen registrert hittil i år. Samtidig er fyllingsgraden i vannmagasinene i Sørvest-Norge den laveste på over 25 år, og risikoen for strømrasjonering til vinteren øker.

– NVE har advart om at økt magasinfylling i verste fall kan føre til flom. Bør vi da likevel innføre et slikt krav?

– Jeg tror faren for flom denne høsten ikke er så stor, nettopp fordi vannmagasinene er såpass lave. Men det er klart at det vil kunne være et problem på lengre sikt. Det er derfor vi i første omgang foreslår midlertidige krav, sier Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) mener regjeringen bør reforhandle strømeksportavtalen med Tyskland og Storbritannia.
Lars Haltbrekken (SV) mener regjeringen bør reforhandle strømeksportavtalen med Tyskland og Storbritannia. (Foto: Per Thrana)


Kraftprodusenten Agder Energis fyllingsmagasiner ligger nå på to tredjedeler av det som er normalt for årstiden, etter den tørreste våren på 140 år, ifølge Anders Gaudestad, konserndirektøren for kraftforvaltning i Agder Energi.

– Samfunnsansvar

Forrige uke tok blant andre Senterpartiet og KrF til orde for stans i eksporten for å sikre nok vann til vinteren. Statnett anslo sist uke at det er en risiko på fem til 20 prosent for strømrasjonering til vinteren.

Marianne Sivertsen Næss i Arbeiderpartiet mener det er helt på sin plass at regjeringen vurderer å begrense kraftprodusentenes magasindisponering, som ett av flere mulige tiltak.

– Nå har både Olje- og energiministeren og NVE-direktøren vært veldig tydelige på at kraftprodusentene må holde igjen på vannet i de områdene som er utsatt. Jeg forventer at kraftprodusentene tar sitt samfunnsansvar og følger opp dette, og ifølge NVE ser det ut til at kraftprodusentene har tatt grep og holder igjen.

– Vi er tydelig på at vi skal være en stabil, forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap) til DN.
– Vi er tydelig på at vi skal være en stabil, forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap) til DN. (Foto: Terje Pedersen)

Høyres Nikolai Astrup legger seg på samme linje som Næss.

– Mitt inntrykk er at produsentene følger myndighetenes oppfordring om å holde igjen på vannet. Det er også i deres egen interesse å gjøre det.

– Bør unngå mottiltak

– Bør vi stoppe eksporten til Europa for å sikre nok strøm i Norge?

– Eksportrestriksjoner er et av tiltakene som kan bli aktuelt. Det er ingen tvil om at vi må få mer kunnskap om konsekvensene for norske strømpriser og forsyningssikkerheten ved krafteksport, slik den er blitt etter at de to siste kablene ble satt i drift under den forrige regjeringen, svarer Næss.

Norge har i dag 17 utenlandskabler. De to nyeste kablene som åpnet i 2021, og kobler Norge til Tyskland og Storbritannia, har vært særlig gjenstand for debatt. Ifølge en NVE-analyse benyttes de to kraftkablene hovedsakelig til eksport.

En rapport fra forskningsstiftelsen De Facto viser at de rekordhøye strømprisene nettopp skyldes krafteksport. Statnett har på den annen side uttalt at utenlandskablene bare har bidratt med ti prosent av prisøkningen den senere tiden, mens økonomene Anders Skonhoft og Runde Skarstein tar til orde for at dette er et «altfor lavt anslag» i et innlegg til DN.

– Samtidig må vi ikke sette oss i en situasjon hvor vi risikerer å bli møtt med mottiltak i form av redusert import i en tid hvor vi trenger det som mest, advarer Næss.

Høyres Nikolai Astrup advarer mot det samme:

– Det er viktig at vi ikke stiller oss i en situasjon der vi ikke får importert kraft når vi trenger det, men vi må selvfølgelig også ivareta nasjonale hensyn. Det betyr at regjeringen må følge situasjonen nøye, sier Astrup til DN.

– Akkurat nå er det ikke magasinert vannkraft som eksporteres til Europa men overskudd fra elve- og vindkraftverk, sier Nikolai Astrup (H) til DN.
– Akkurat nå er det ikke magasinert vannkraft som eksporteres til Europa men overskudd fra elve- og vindkraftverk, sier Nikolai Astrup (H) til DN. (Foto: Mikaela Berg)

SVs Haltbrekken legger seg på en noe hardere linje. Han mener regjeringen bør gå i forhandlinger med britiske og tyske myndigheter for å begrense krafteksporten i tider hvor Norge trenger å bygge opp vannmagasinene.

– Vi ser nå at Tyskland og Storbritannia snakker om å redusere eksporten til land som Norge. Det samme diskuteres i flere andre europeiske land, sier Haltbrekken, som mener Norge er nødt til å sørge for nok vann til vinteren for å opprettholde kraftproduksjonen.

Solidaritet

Mens innbyggerne i Sør-Norge opplever skyhøye strømpriser, tilspisser energikrisen i Europa seg i fraværet av russisk gass.

På spørsmål om Norge ikke bør stå i solidaritet med Europa under den pågående krisen, påpeker alle tre partirepresentanter at Norge allerede eksporterer store mengder gass til Europa.

– Når det gjelder energisikkerhet, så er det vårt overordnede ansvar å følge opp sikkerheten i Norge. Målet vårt er klart; rikelig tilgang på ren og rimelig kraft skal også i fremtiden være et konkurransefortrinn for norsk industri og et gode for folk, svarer Næss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.