Behovet for statsstøtte for utbyggingen av det første store havvindprosjektet i Norge vil være høyere enn anslått. I et ferskt brev til Stortinget skriver olje- og energiminister Terje Aasland at den øvre grensen for støtten burde settes til 23 milliarder kroner – åtte milliarder mer enn opprinnelig planlagt.
Det var NRK som først meldte om tallene, og som fikk det bekreftet av statsråden. I brevet som er sendt til energi- og miljøkomiteen, og som DN har fått innsyn i, skriver Aasland at dette nye tallet er basert på rådene fra eksterne konsulenter, og at det kan være «et fornuftig tak å sette.»
«Denne økningen reflekterer kostnadsutviklingen for mange sentrale komponenter innen havvind. Samtidig setter den en helt tydelig grense for statens forpliktelser,» skriver statsråden.
Nyheten kommer etter at Aasland nylig innrømmet overfor DN at prislappen for staten på prosjektet som heter Sørlige Nordsjø II ville bli høyere enn antatt.
Og de nye tallene kommer samme dag som Høyre bestemte seg for å trekke seg fra forhandlingene på Stortinget om rammevilkårene for prosjektet, fordi partiet mener det blir for dyrt.
Kritikk fra opposisjonen
Bransjen har tidligere advart om at prosjektet måtte ha høyere subsidier, og opposisjonen har klaget på utdaterte kostnadsanslag. Helt konkret dreier det seg om det første trinnet i havvindsatsingen på norsk sokkel, Sørlige Nordsjø II, der det skal bygges bunnfaste vindmøller.
I en proposisjon sendt til Stortinget like før påske, foreslo regjeringen en maksimal prisgaranti fra staten for strømmen på 66 øre per kilowattime. Slik Aasland også hadde sagt da området ble lyst ut i mars, ville regjeringen begrense subsidiene til 15 milliarder kroner.
Men etter at regjeringen la frem sitt forslag, ga olje- og energidepartementets egne eksterne konsulenter beskjed om at de mente maksgrensen for støtte var satt for lavt. DN skrev tidligere onsdag at deler av opposisjonen også har kritisert regjeringen for å ha ventet for lenge med å fortelle Stortinget om vurderingene i departementet rundt nivået på støtten.
Aasland understreker i brevet som er datert onsdag at det reelle taket for statens forpliktelser settes av grensen for det absolutte subsidiebeløpet, i større grad enn prisgarantien, den såkalte «reservasjonsprisen» i auksjonen som skal organiseres.
«Støttetaket i differansekontrakten reflekterer i praksis vår felles betalingsvillighet for å få forsert ny fornybar kraftproduksjon som vi trenger i møte med store samfunnsoppgaver innen elektrifisering, avkarbonisering og videreutvikling av norsk industri. Kostnaden ved å utsette disse oppgavene er så stor at jeg hele tiden har ment vi skal strekke oss langt for å bidra til å få utviklet Sørlige Nordsjø II. Samtidig må vi sikre at statens verktøykasse utnyttes effektivt, og det er klare begrensninger for statens betalingsvillighet i enkeltprosjekter,» skriver Aasland.
Han lover at han nå skal gå i dialog med næringen for å sørge for at støttebehovet «raskest mulig kan begrenses.»
«Dette må imidlertid skje på måter som ikke bare omfordeler ulemper, eksempelvis ved å legge en urimelig stor byrde på strømkundene på land,» skriver Aasland.
Høyre trakk seg
Høyre varslet onsdag ettermiddag at det trakk seg fra forhandlingene, og vil stemme mot forslaget.
I stedet vil partiet fremme et forslag om å tvinge regjeringen til å komme med en ny proposisjon om saken – som inkluderer kontroversielle «hybridkabler» for krafteksport til utlandet. Det er imidlertid tvilsomt om forslaget til Høyre får flertall.
Forrige uke gikk den tidligere lederen for Energikommisjonen, Lars Sørgard, ut og ba regjeringen vurdere å sette hele satsingen på pause. Sørgard frykter et «subsidiesluk» og tror prislappen kan bli nærmere 50 milliarder kroner. Regjeringens foreslo opprinnelig en øvre grense på 15 milliarder.
(Rettelse: DN skrev tidligere at prosjektet hadde sprukket med åtte milliarder kroner. Det riktige er at det er regjeringens anslag for subsidiebehov som har økt med det beløpet.)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.