Torsdag ble det klart at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sikret flertall for lakseskatten med Venstre og Pasientfokus. Enigheten kommer etter måneder med kontroverser, og uker med forhandlinger og dramatikk på Stortinget.
– Vi får nå på plass en historisk grunnrenteskatt i Norge som gjør at næring som bruker fellesareal til næringsvirksomhet, betaler en skatt til fellesskapet og lokalsamfunnene som har oppdrettsvirksomhet, sier Eigil Knutsen, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.
Lakseforliket innebærer blant annet at skattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent og at verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 til 75 prosent. I tillegg fremmes det flere forslag der flertallet ber regjeringen om å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
Lover omkamp
Det var overraskende for mange at forliket kom i havn uten regjeringens budsjettsamarbeidspartner, SV. Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski sier at partiet ikke kunne støtte avtalen fordi den «er for dårlig både når det kommer til miljø og fordeling».
– Dette har vært en elendig prosess fra regjeringspartienes side. Vi har vært konstruktive og klare til forhandlinger, men vi kan selvfølgelig ikke støtte en avtale der vi ikke får gjennomslag for våre viktigste prioriteringer, sier hun.
På spørsmål fra DN før påske om hva som ville skje dersom regjeringen fant flertall med andre partier enn SV, sa nestleder Torgeir Knag Fylkesnes at situasjonen ville bli «uoversiktlig». Nå varsler Kaski at regjeringens valg om å treffe forlik uten SV, vil få konsekvenser.
– Regjeringen innfører nå en grunnrenteskatt uten SV, som er regjeringens budsjettpartner, og med et smalt flertall. Dette skaper uforutsigbarhet for næringen, noe vi har advart regjeringen om, sier hun.
Kaski mener det er alvorlig at regjeringspartiene velger å gå til et så smalt flertall for å få innført «en så viktig og stor skatt uten budsjettpartner SV.»
– Får det konsekvenser for forhandlingene om revidert budsjett?
– Det vil det ikke, i den forstand at vi tar lakseskatt inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Vi har hatt en god og konstruktiv tone, det håper jeg vi fortsatt skal ha. Men det skader samarbeidsrelasjonen når regjeringen velger å forbigå oss. Det kunne vært unngått, sier hun.
– Vil dere kreve økt sats i forhandlingene om budsjettet med regjeringen til høsten?
– Ja, vi har vært opptatt av å få en mer omfordelende og grønnere grunnrenteskatt. Vi vil søke å forbedre skatten i de kommende budsjettforhandlingene. Så har det ikke først og fremst vært satsen som gjorde at vi gikk fra forhandlingene. Vi har strukket oss langt. Men kombinasjonen av sats og miljøkrav ble for dårlig.
Frykter SV-gjennomslag
Det er ikke bare SV som reagerer på det ferske flertallet for grunnrenteskatten. Høyres finanspolitiske talsperson, Helge Orten, tror kontroversene rundt grunnrenteskatten bare vil fortsette. Han er spesielt bekymret for at regjeringen nå har sikret flertall med Venstre og Pasientfokus, som ikke er en del av regjeringens parlamentariske grunnlag.
– Dette kommer ikke til å bidra til forutsigbarhet for næringen. Det er det tynneste flertallet du kan finne på Stortinget, og det er åpenbart en risiko for at SV kan forhandle opp skattesatsene i løpende budsjettforhandlinger med regjeringen, sier han.
Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn ser annerledes på det.
– Venstre fikk så store seire at SV og Rødt trakk seg fra forhandlingene. For Venstre har det vært viktig at SV-leder Kirsti Bergstø ikke skal styre norsk skattepolitikk, sier han, og fortsetter:
– Alternativet ville i realiteten blitt en lakseskatt på et sted mellom 35 og 48 prosent, fordi man da ville overlatt forhandlingene til SV og Rødt. Det mener jeg ville vært en svært uklok strategi. Vi er veldig fornøyde med å få gjennomslag for vårt hovedkrav på en skattesats på 25 prosent og rabatt i formuesskatten som virkelig monner, sier han.
Varsler endringer
For kort tid siden brøt Høyre selv forhandlingene om lakseskatten på Stortinget. Da var tilbudet fra regjeringspartiene blant annet en sats på 30 prosent.
– Når du ser resultatet, kunne Høyre vært med på dette, Orten?
– Nei. Vi har innvendinger til både innretningen på modellen og det samlede skattetrykket, som vi fremdeles mener er for høyt. Isolert sett er det positivt at skattesatsen nå er lavere, men vi er bekymret for om dette vil overleve fremtidige budsjettforhandlinger med SV, sier han.
Orten ønsker ikke å si hvilket skattenivå som hadde vært passende for å sikre Høyres støtte. Istedenfor lover han endringer hvis statsministeren heter Erna Solberg etter 2025 fremfor Jonas Gahr Støre.
– Får vi muligheten i 2025, vil vi gjøre endringer. Vi mener det samlede skattetrykket er for høyt. Vi vil jobbe med det og komme tilbake med hvilke endringer som da skal til.
Før påske sa Høyre-nestleder Henrik Asheim til DN at partiet vil skrote regjeringens opprinnelige modell for grunnrenteskatt dersom Høyre vinner valget i 2025.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.