På oppdrag fra Helsedirektoratet har en ekspertgruppe ledet av professor Steinar Holden i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo regnet på hva de ulike smitteverntiltakene vil bety for norsk økonomi.

12. mars innførte statsminister Erna Solberg de strengeste tiltakene landet har sett i fredstid. Det har fått enorme konsekvenser for økonomien. Ifølge rapporten har smitteverntiltakene har ført til en nedgang i aktivitetsnivået målt ved bnp for Fastlands-Norge på knappe ni prosent. De samlede realøkonomiske kostnadene per måned med de nåværende tiltakene er beregnet til rundt 24 milliarder kroner.

Ekspertgruppen har undersøkt konsekvensene av en «brems»-strategi og en «slå ned og hold nede»-strategi. Den konkluderer med at koronakrisen vil få konsekvenser i mange år fremover:

– Erfaringer fra tidligere kraftige lavkonjunkturer taler for at det også vil være mer langvarige negative virkninger på sysselsettingen og produksjonsnivået i økonomien, som kan vare i mange år etter at smitteverntiltakene er opphevet. De langvarige negative virkningene vil trolig forsterkes jo lenger vi har de omfattende smitteverntiltakene. I de scenarioene vi ser på anslås de samlede kostnadene frem til 2030 til mellom fire og syv ganger så kostbare som tapet i 2020, målt ved tapt bnp for Fastlands-Norge, står det i rapporten.

Store samfunnsmessige tap

Rapporten er en av flere regjeringen bruker som grunnlag for å bestemme strategi videre i håndteringen av koronaviruset. Tirsdag ettermiddag varslet statsminister Erna Solberg (H) en gradvis åpning, som blant annet innebærer at barnehager og 1.-4. klasse på skolene åpner utover i april. I tillegg får flere yrker, deriblant frisører, jobbe igjen. Samtidig understreket Solberg at kampen mot viruset vil vare lenge, og at det vil bli stengt ned igjen om smitten øker.

Norsk økonomi vil måtte bruke lang tid på å komme seg tilbake til dit den var på vei før koronakrisen.
Norsk økonomi vil måtte bruke lang tid på å komme seg tilbake til dit den var på vei før koronakrisen. (Foto: Skjermdump)

Ekspertgruppen skriver at lavkonjunkturen et «slå-ned-hold-nede»-scenario vil bli verre og mer langvarig enn et «brems»-scenario. Beregningene viser at et brems-scenario vil redusere den årlige BNPen med to prosent, mens slå ned-strategien vil redusere bnp med fire prosent per år.

– Selv om det er betydelig usikkerhet om alle tallene i dette regnestykket, synes det likevel klart at det samlede tapet ved et Slå-ned-hold-nede-scenarioet langt overstiger de samfunnsmessige tapene ved en Brems-strategi, står det i rapporten.

Beregningene viser at en «slå ned»-strategi krever kraftige smitteverntiltak i seks måneder eller lenger, etterfulgt av en periode med mindre belastende tiltak.

– Vi anslår at et Slå-ned-hold-nede-scenario vil koste rundt 186 milliarder kroner i form av redusert verdiskaping i 2020, mer enn to og en halv ganger så mye som reduksjonen i Brems-scenarioet på 68 milliarder kroner, skriver ekspertgruppen.

Tar forbehold

Ekspertgruppen tar forbehold om at den helst skulle hatt et bedre kunnskapsgrunnlag om:

  • Estimater av forskjeller i helsegevinster mellom ulike strategier basert på norske data
  • Hvordan ulike tiltak påvirker smittespredning
  • Hvorvidt ulike tiltak kan gjennomføres over tid med tilstrekkelig etterlevelse.

Videre skriver ekspertgruppen at myndighetene, dersom de viderefører en slå-ned-strategi, bør være åpen om målsetningen om at strategien velges for å få mer tid til å finne ut om den kan videreføres med mindre restriktive tiltak.

«En tydelig uttalelse og klare signaler om at de nåværende tiltak dermed ikke er tenkt videreført i lang tid vil bidra til å minske de negative økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene. For næringslivet vil både viljen og evnen til å finne midlertidige løsninger være mye større dersom det er en viss forutsigbarhet om at tiltakene ikke vil bli langvarige», skriver gruppen.

Ekspertgruppens råd

Ekspertgruppen råder regjeringen til å velge en strategi avhengig om det er mulig å holde epidemien nede med mindre kraftige tiltak, når den først er slått ned.

– Dersom en Slå-ned-strategi etter relativt kort tid kan videreføres med smitteverntiltak med lav tiltaksbyrde, kombinert med omfattende testing og smittesporing, vil det være et gunstig alternativ. Det er imidlertid per i dag høyst usikkert om det er mulig, skriver de og fortsetter:

– Våre beregninger tyder dermed på at det er to aktuelle hovedalternativer: 1. Videreføre en Slå-ned-strategi i relativt kort tid, for å få mer kunnskap om mulighetene til å holde epidemien nede med testing, smittesporing og færre av de generelle restriktive tiltakene. 2. Gå over til en Brems-strategi, som begrenser smittespredningen innenfor kapasitetsgrensene i helsevesenet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.