Unio-leder Anders Folkestad er klar og tydelig i Klassekampen. «Denne undersøkelsen er et slag i trynet for regjeringens skattelettelser,» sier han. Et slag i trynet. Intet mindre.
Slaget i trynet har Unio selv bestilt og betalt for. Respons har spurt folk om de er enige eller uenige i utsagnet: «Jeg er villig til å betale mer skatt for å sikre gode offentlige velferdstjenester.» To av tre er helt eller delvis enig i det.
Men hvordan skal et slikt resultat tolkes? Noen av de enige mener sikkert at høyere skatter trengs. Andre som er helt eller delvis enige, uttrykker kanskje en vilje til å betale mer skatt hvis det må til. Noen av dem vil trolig i utgangspunktet foretrekke å heller prøve med økt arbeidsinnsats og økt produktivitet.
Unio er glad i målinger som skal bevise at folk er imot regjeringens politikk. Og Folkestad er glad i å bruke målinger til å trekke skråsikre konklusjoner. Denne målingen er bare ett eksempel på det. Rett før jul hadde Unio fått laget en måling der 75 prosent var enig i at «søndager skal som hovedregel være en fridag» og at 48 prosent ikke vil handle på søndager. Unio brukte det som bevis på at folk flest vil ha handlefri søndag.
Men søndag vil fortsatt som hovedregel være en fridag selv om det åpnes for flere søndagsåpne butikker. Og om folk ikke vil handle på søndager selv, er det ikke sikkert de er imot at andre gjør det.
Også i debatten om større åpning for midlertidig ansettelse finner Unio bevis i sin egen måling. Ni av ti vil nemlig ha fast jobb. Folkestad mener det viser at det er «helt sikkert» at statsministeren ikke har folket i ryggen. Men hadde spørsmålet vært «Mener du alle fortjener en sjanse i arbeidslivet?», kan det tenkes også det ville fått ganske bred støtte.
Folkestad har mange godt utdannede medlemmer. Han kan spørre noen av dem om hva meningsmålinger kan – og ikke kan – brukes til. Han vil sikkert også kunne finne statsvitere i egne rekker. De kan fortelle Folkestad at meningsmålinger kan være nyttige og interessante. Men at demokratiet er basert på noe annet, nemlig valg. Valget i 2013 var kanskje et slag i ansiktet for Folkestad.
Men neppe for partiene som fikk regjeringsmakt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.