– Det at enkelte organisasjoner er uenig i den strenge asyl- og innvandringspolitikken som denne regjeringen fører, er ikke det samme som at vi bryter regelverket, skriver statssekretær Torkil Åmland (Frp) til NTB.

Regjeringen mener det er rimelig at mennesker som ikke lenger har beskyttelsesbehov, reiser til hjemlandet.

– Hele utgangspunktet for flyktningkonvensjonen er at det kun er mennesker med et reelt beskyttelsesbehov som har krav på opphold. Hverken Grunnloven eller våre internasjonale forpliktelser innebærer at en utlending har rett til en bestemt type tillatelse i Norge, skriver han.

Han tilbakeviser dermed anklagene i en fersk rapport fra Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Redd Barna og Fellesorganisasjonen.

Der anklages regjeringen og utlendingsmyndighetene for å bryte FNs flyktningkonvensjon, Den europeiske menneskerettskonvensjonen, Grunnloven og den norske utlendingsloven.

Bakgrunnen er at regjeringen i 2016 ga utlendingsmyndighetene beskjed om å vurdere om flyktninger i Norge ikke lenger trenger beskyttelse her.

Varige forbedringer?

Instruksen har først og fremst rammet somaliere. Utlendingsdirektoratet vurderer nå om rundt 1.600 av dem kan sendes tilbake til landet, som for ikke lenge siden ble omtalt som et av Afrikas verste eksempler på en «failed state». Al-Shabaab er blitt tvunget på retur og landet har fått en regjering, men det pågår fortsatt kamper og angrep, også i hovedstaden Mogadishu.

Det er langt fra de «vesentlige og varige» endringene som kreves for at man skal kunne frata somalierne flyktningstatus, mener organisasjonene.

– Den somaliske staten kan ikke tilby effektiv beskyttelse, sier juridisk seniorrådgiver André Møkkelgjerd i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), som kaller praksisen symbolpolitikk.

Organisasjonen bistår nå en av somalierne som er rammet med å ta saken til retten. Håpet er å få en prinsipiell avklaring i retten som kan tvinge regjeringen på retrett.

– Vurderes individuelt

Organisasjonene mener også at Justisdepartementet har tatt bort utlendingsmyndighetenes muligheter til å bruke skjønn og vurdere om hjemsendelse er et uforholdsmessig stort inngrep i privatliv og familieliv til mennesker som har bodd lenge nok i Norge til at de har etablert seg. Dessuten bør barns rettigheter vurderes. Slik instruksen er nå, er den i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, hevdes det.

– Det foretas selvfølgelig individuelle vurderinger i dag i hver enkelt sak hvor våre forpliktelser blir vurdert, svarer statssekretær Åmland.

Han skriver videre at han er trygg på vurderingene Landinfo og utlendingsmyndighetene gjør.

Skader integreringen

De tre organisasjonene mener instruksen også ødelegger for integreringen. Flere somaliere som er intervjuet til rapporten sier det blir vanskelig å følge opp jobb og studier når deres fremtid i Norge er usikker.

Kunnskapsdepartementet, som også har fått ansvar for integreringsarbeidet, avviser imidlertid problemstillingen.

– Dersom vi skal lykkes med å inkludere innvandrere i store og små fellesskap, må vi ha en begrenset innvandring. Da må vi i enkelte tilfeller gi begrensede tillatelser, og tilbakekalle tillatelser når det er grunnlag for det. Det finnes lite forskning som sier noe om effekten av usikkerhet i oppholdsstatus eller regelmessig vurdering av flyktningstatus på integrering, skriver statssekretær Kristin Holm Jensen (H).

Hun mener det er rimelig å endre flyktningers oppholdstillatelse når behovet for beskyttelse endrer seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.