Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, og foreslår også en økning i grunnrenteskatten på vannkraft, samt en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft.
Det fremgår av en pressemelding fra regjeringen onsdag morgen. Klokken 08.30 møtte statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum pressen på Blaafarveværket i Åmot.
– Mange har fått betydelig mer de siste årene, og de bør bidra mer inn i spleiselaget, sier statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferansen før han og finansminister Trygve Slagsvold Vedum forklarte hvordan regjeringen ønsker å ta inn mer skatte-penger fra laksenæringen og kraftbransjen.
– Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier Støre.
33 milliarder årlig
I meldingen skriver regjeringen at innføringen av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økning i grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene, regjeringen øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner årlig.
Regjeringen mener innføringen av de nye grunnrenteskattene bygger på grunnmuren «vi allerede har i vårt skattesystem».
– Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter både neste år og i årene som kommer. Og vi foreslår ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon, der høye strømpriser gjør det vanskelig for mange, men betyr store ekstrainntekter for dem som produserer og selger strømmen, sier Støre.
Regjeringen har allerede varslet at utgiftene neste år vil øke med 100 milliarder kroner, utgifter som må dekkes uten å øke oljepengebruken.
Støre viser til at regjeringen har fått store uforutsette utgifter som følge av krigen i Ukraina og strømkrisen, som ikke kan dekkes inn med å bruke mer oljepenger.
– Vi står overfor noen valg. Det ikke aktuelt å dekke disse utgiftene med store kutt i velferdstjenester. Vi har lagt stor vekt på å hegne om velferdsstatens kjerneoppgaver. Det er heller ikke aktuelt for denne regjeringen å øke skattene for vanlige folk. De som har mest må bidra mer, sier Støre.
Statsministeren sier det vil bli en diskusjon om grepene, som regjeringen mener er riktige. Støre kaller beslutningen for historisk, og sier regjeringen mener det er viktig at også hav og vind er med på å betale til fellesskapet.
Finansministeren legger til:
– Vi kunne kuttet forsvar og politi, eller økt skatten til alle, sier Vedum og understreket at regjeringen mener det er feil medisin.
– De som har ekstraordinære inntekter som følger av bruk av en norsk naturressurs, skal bidra mer. Det er helt rettferdig.
Kommunene skal få tilbake
Vedum forklarer at regjeringens tenkning er slik at kommunal sektor og lokalsamfunnene skal sitte igjen med mer.
– Supergevinsten som en del har fått, skal være med i spleiselaget, sier finansministeren, og fortsetter:
– Halvparten skal være igjen i kommunene. De skal sitte igjen med mer etter grepet enn før grepet. Mange kommuner som har satt av store areal, vil oppleve at de sitter igjen med mer.
Også vindkraft på land skal gi vertskommunene mer penger igjen. Ifølge Vedum skal også kommunene få 50 prosent av skattleggingen på vindkraften på land.
I dag er det bare olje- og vannkraftnæringen som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
I 2019 foreslo et offentlig utvalg, ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe, å innføre grunnrenteskatt i havbruk. Forslaget ville gitt staten 7 milliarder kroner i inntekter i året, men ble puttet i skuffen av den borgerlige regjeringen.
Flere Senterparti-ordførere har rykket ut i mediene de siste dagene for å gå i mot en mulig ny grunnrente på laks.
Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo sa til NRK at en såkalt lakseskatt ville være et «ran» av kystsamfunnene.
Sp-lederen fikk spørsmål om hvordan han trodde Sp lokalt ville ta i mot lakseskatt-forslaget i en tid Sp snuser på sperregrensen.
- Jeg tror mange vil støtte forslaget når de leser det. Lokalsamfunnet vil sitte igjen med mer penger og de minste blir skjerma, sier Vedum.
Stramt budsjett
Regjeringen legger frem sitt første egne statsbudsjett torsdag 6. oktober. De siste ukene har både Støre og Vedum skrudd ned forventningen til hva som skal komme: 2023 medfører en ny budsjettvirkelighet, skrev Finansdepartementet nylig i en pressemelding.
Ifølge departementets anslag vil utgiftene øke med 100 milliarder kroner, og det må dekkes inn uten å øke oljepengebruken.
I likhet med EU foreslår regjeringen nå altså et såkalt høyprisbidrag, likt det som er blitt kalt «windfall tax» i unionen.
Forslaget går ut på at selskapene deler en andel av fortjenesten over et visst nivå med EUs medlemsland i for av en slags skatt. Pengene skal omfordeles og gå tilbake til strømkunder og energiintensiv industri, som står overfor en hard vinter.
Ifølge forslaget defineres fortjeneste som alt over 20 prosent av selskapenes gjennomsnittlige overskudd før skatt gjennom de siste tre årene.
– Store olje-, gass- og kullselskap har gigantiske overskudd. De må betale sin del – de må gi et krisebidrag, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en tale til EU-parlamentet i midten av september.
EUs energiministre skal møtes på ny på fredag.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.