Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ( Sp) varsler fredag at regjeringen jobber med en pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet for 2023.
– Oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst i år, er høyere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Dersom ikke det justeres, vil budsjettet i år virke betydelig strammere enn det som var meningen.
I en pressemelding skriver regjeringen at formålet med justeringene er at utviklingen i det offentlige tjenestetilbudet blir om lag som forutsatt i budsjettet da Stortinget vedtok det. Det vises til at prisveksten i Norge, som i desember var på 5,9 prosent på årsbasis, er vesentlig høyere enn anslagene som regjeringen la til grunn da 2023-budsjettet ble lagt frem i fjor høst. Høy og usikker inflasjon gjør det også vanskeligere å planlegge for og styre det offentlige tjenestetilbudet, heter det videre i pressemeldingen.
– Justeringer av kostnadsøkninger for kommunesektoren vil skje enten ved rammeoverføringer eller ved at sektoren får beholde økte skatteinntekter, sier Vedum.
Stusset over anslagene
Da regjeringen la frem statsbudsjettet i oktober i fjor var det allerede da flere som stusset over det som ble lagt til grunn av økonomiske nøkkeltall.
Regjeringen var nemlig langt mer optimistiske i sitt syn på utviklingen i norsk økonomi, sammenlignet med både SSB og Norges Bank.
Der byrået så for seg en bnp-vekst på 1,5 prosent for inneværende år, og Norges Bank anslo et fall på 0,3 prosent, la regjeringen til grunn en vekst for Fastlands-Norge på 1,7 prosent i 2023.
Regjeringen ventet videre at prisveksten i år vil være på 2,8 prosent, mot SSBs anslag på 3,5 prosent og Norges Banks anslag på 4,5 prosent.
Regjeringen påpekte selv at inflasjonsanslagene som ble brukt i statsbudsjettet ble utarbeidet i fjor sommer, altså før prisveksten målt ved konsumprisindeksen steg ytterligere gjennom høstmånedene.
Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i mai, fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år, heter det i fredagens pressemelding. Der opplyses det også at statsbudsjettet vanligvis ikke justeres for slike endringer gjennom budsjettåret.
Men pris og lønnsveksten ligger nå an til å bli mye høyere enn det regjeringen la til grunn.
«Dersom vi ikke gjør dette, vil aktivitetene i sykehus, politiet, skoler og andre viktige tjenester bli lavere enn budsjettet la opp til», skriver regjeringen i pressemeldingen.
«Ikke et stramt budsjett»
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 var beskjeden fra Støre-regjeringen at dette var et budsjett som «omfordeler kraftig og som satser på hele Norge». Økte skatter til de som tjener mest og grunnrenteskatt på havbruk var bare noen av forslagene i det regjeringen omtalte som et «strammere budsjett».
Imidlertid var det ikke alle som kjøpte regjeringens budskap om et stramt budsjett, der det blant annet ble lagt opp til en oljepengebruk på 316,8 milliarder kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
– Jeg synes nok det er oversolgt at det er et stramt budsjett. Det er nedjustering fra i fjor, men oljepengebruken som andel av bnp er fortsatt langt over førpandeminivåene. De dekker inn en del av utgiftsveksten med skatteskjerpelser, men med et såpass optimistisk anslag for norsk økonomi burde de stramme inn enda mer, sa økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.
Ifølge modeller som Finansdepartementet la til grunn, ble det anslått at statsbudsjettet skulle ha en nøytral eller svak positiv innvirkning på norsk økonomi i år. Den tradisjonelle budsjettimpulsen viser på sin side en negativ påvirkning på 0,6 prosent.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.