Fredag annonserte regjeringen nye detaljer i krisetiltakene for næringslivet.

  • Regjeringen vil gjenopprette Statens obligasjonsfond. Rammen skal være 50 milliarder kroner.
  • Som tidligere lovet vil staten garantere for lån til små og mellomstore bedrifter.

Lånegarantiene fra staten vil gå inntil 50 milliarder kroner, og skal fordeles mellom bankene basert på markedsandelen deres i SMB-markedet utenom næringseiendom.

Ordningen er rettet mot små og mellomstore bedrifter som allerede er kvalifisert for lån hos bankene. Dermed gir den liten hjelp til selskaper som ikke har mulighet til banklån, typisk fordi de ikke har eiendeler å pantsette.

I pressemeldingen fra Finansdepartementet heter det blant annet: "Ikke alle ordninger treffer alle selskaper og næringsdrivende. Garantiordningen for små og mellomstore bedrifter er innrettet mot de som har finansiering fra bankene".

Lovforslaget, som nå skal behandles av Stortinget, krever ikke i seg selv at lånene sikres, men stiller heller ikke noe krav til bankene om å innvilge lån uten sikkerhet.

Maksimalt 50 millioner per bedrift

– Bankene er en del av løsningen når vi nå gjennomfører tiltak for å håndtere de utfordringene vi står i. Dette tiltaket gir bankene større mulighet til å hjelpe lånekundene sine over en kneik, sier finansminister Jan Tore Sanner, som ber bedriftene vise moderasjon:

­– Når staten bidrar til å hjelpe næringslivet i den situasjonen vi nå er i, er det viktig at også bedriftene og eiere som får nytte av ordningene, viser moderasjon, for eksempel med tanke på utbytte og bonus, sier finansministeren.

Slik skal lånegarantiene fungere:

  • Ordningen skal sørge for nye lån for maksimalt 50 millioner kroner per bedrift.
  • Nedbetalingstiden skal maksimalt være tre år.
  • Ordningen gir kun garanti for nye lån opprettet etter at loven er trådt i kraft, ikke tidligere lån. Dermed må eksisterende lån tas opp på nytt for at de skal falle inn under ordningen.
  • Statens garanti gjelder for 90 prosent av lånene. Tap skal fordeles forholdsmessig slik at staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent.

Frykter bankene vil beskytte sine egne

Halvor Sannes Lande er daglig leder i Aprila, en liten gründerbank som gir kreditt til mange små selskaper som ikke har eiendeler å pantsette. Lande håper at pakken også vil komme små bedrifter uten sikrede lån til gode.

– Men det er en risiko her for at de eksisterende bankkundene vil ta opp en uforholdsmessig andel av denne krisepakken, sier han.

Ifølge hans beregninger er det snakk om 140.000 selskaper som vil kunne falle utenfor krisepakken. Dette er bedrifter som sysselsetter rundt 670.000 ansatte.

– Nå overlater regjeringen ansvaret til de tradisjonelle bankene. Min frykt er at det vil bli fristende for dem å gi lån til kundene som allerede har lån, for å sikre sine eksisterende engasjementer gjennom denne krisen. Jeg vil oppfordre bankene til å ikke falle for fristelsen, sier Lande. For å unngå at bankene selv fikk dette ansvaret ønsker Lande at pakken fordeles forholdsmessig etter antall ansatte, slik at omtrent halve pakken ville gått til bedrifter uten eiendeler å pantsette.

Kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB mener den nye ordningen nettopp gjelder de småbedriftene som allerede har lån hos bankene.

- Slik vi skjønner det er statens garantiordning for næringslivet innrettet mot dem som allerede har lån. Det vi si at alle ikke vil få hjelp gjennom akkurat denne ordningen, men vi skal selvsagt gjøre det vi kan for alle våre kunder, sier han.

Trenger pust i bakken

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO hilser tiltakene velkommen:

Det regjeringen legger frem er mye, det er kraftfullt og det vil hjelpe. Vi er i en unntakstilstand i norsk økonomi. Helsemessig, i arbeidsmarkedet, i realøkonomien og i verden rundt oss. Det er ingen nå som med sikkerhet kan si hverken når vi er ute av krisen eller hvor dyp den blir. Vi vet at vi skal gjennom, og vi vet at disse virkemidlene vil virke, sier Dørum, og understreker at det kan komme behov for flere, og muligens mer spissede tiltak i tiden som kommer.

Han advarer likevel mot forhastede reaksjoner, som kan føre til at pengene havner hos dem som ikke trenger dem, eller brukes uten ønskelig effekt.

– Derfor er det nå sterke argumenter for å la tiltakene få virke, og ta en liten pust i bakken før man gønner på med mer, sier Dørum.

Små bedrifter illustrerer problemet

Han erkjenner at mange småbedrifter vil falle utenfor ordningen.

De problemene som de målbærer illustrerer at man kanskje ennå ikke er i mål med alle tiltakene. Men vi må likevel ha en viss tålmodighet nå, med å vurdere virkningen av tiltakene som er gjort og hva som er mulig å få til, sier Dørum.

Sjeføkonomen peker på flere ting som kan hjelpe disse bedriftene på kort sikt, inkludert inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende som ble lagt frem søndag, og mulighetene til å utsette innbetaling av forskjellige skatter.

Dette er utfordringen nå: Vi skal lage et sikkerhetsnett, for å bruke den betegnelsen, som er tett nok til å holde mange flytende, men ikke så tett at du kaster bort fellesskapets penger. Hvis du må utforme tiltakene slik at du holder absolutt alle flytende, så vil du måtte bruke uforsvarlig mye penger for å nå de siste i rekken, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.