Allerede i fjor kritiserte Norsk Industri regjeringens kraftige kutt i bevilgningen til karbonfangst og – lagring (CCS) i 2018-budsjettet. Norsk Industri advarte mot nedbygging av industriaktørenes prosjektorganisasjoner og forsinkelser i satsingen.

Nå venter bransjen med spenning på om tirsdagens reviderte budsjett vil få prosjektene på skinner.

Etter det DN kjenner til trengs minst 300 millioner kroner for fortsatt arbeid med CO2-oppsamlingsprosjektene ved Klemetsrud i Oslo, Norcem i Brevik og Yara i Porsgrunn.

Prosjektene med CO2-fangst og -lagring er én av flere saker regjeringen i fjor ble pålagt av Stortinget å komme tilbake til i senere budsjetter.

Kritisert for kutt

I 2017 bevilget staten 360 millioner kroner til ulike prosjekter for karbonfangst- og lagring. Beløpet ble tatt ned til 20 millioner i 2018-statsbudsjettet. Pågående prosjekter havnet på sparebluss. Kritikken både fra opposisjon og miljøbevegelse var sterk.

I avtalen mellom de borgerlige partiene om budsjettet ble det krevd at regjeringen skulle komme sterkere tilbake senere for å sikre fremdrift og hindre at pågående kontrakter ble terminert.

Har fått store bidrag

De tre aktørene i Oslo, Brevik og Porsgrunn har kommet lengst i utvikling av konsepter for å samle opp CO2-gass fra forbrenning og industrielle prosesser. Alle har fått store statlige bidrag, særlig gjennom statsforetaket Gassnova.

– Til nå er det nok samlet brukt rundt 160 millioner kroner hos oss, sier Per Brevik, Norcems direktør for alternativ energi og bærekraft.

Selskapene ønsker å gå videre med omfattende forprosjekter om de nødvendige industrielle løsninger for oppsamling. En gruppe bestående av oljeselskapene Statoil Total og BP arbeider samtidig med lagring av oppsamlet CO2-gass i tomme petroleumsreservoarer langs kysten.

Krav og løfter

Det er også ventet at regjeringen «kommer tilbake til» en rekke andre saker i det reviderte budsjettet.

I fjor krevde Stortinget beskjed fra regjeringen om digitale medier skulle innvilges samme momsfritak for avisene. Finansdepartementet har lenge advart mot et slikt skritt, men i mai «lekket» ny kulturminister Trine Skei Grande (V) at svaret ble ja.

Det er videre reist en rekke ulike krav om at regjeringen må styrke «arbeidslinjen» – satse mer på arbeidsforberedende trening, varige tilrettelagte arbeidsplasser, revurdering av dagpengeordningen og annet for å få folk utenfor inn i jobb.

Så langt er det kjent at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) vil sette av 12 millioner kroner ekstra for å ansette et trettitall flere såkalte markedsrådgivere i Nav. Disse skal ha som hovedoppgave å pleie kontakt med bedriftene for å pare arbeidssøkere og bedriftenes behov bedre. Om Stortinget vil være tilfreds med åtte prosent økning i antallet markedsrådgivere gjenstår å se.

Regjeringen er også pålagt å vurdere fergeavløsningsordningen nærmere – systemet for å kreve inn forhåndsbompenger på fergebilletten for bygging av senere bro. Muligheten for utslippsfri passasjerbåttrafikk i Oslofjorden skal også regjeringen gjøre rede for i forbindelse med budsjettet kommende uke.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

I 30 år har Arne Aasan (81) målt nedbør