Noen timer etter at nøkkeltallene ble offentliggjort, legger regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjettet for inneværende år.

Av nøkkeltallene som ble publisert tidlig torsdag morgen gikk det frem at regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 372,6 milliarder kroner – en økning på 56 milliarder kroner fra fjorårets budsjettforslag. Regjeringen forklarer økningen med følgende punkter:

  • Kompensasjon for de økte prisene. De høye prisene gjør at budsjettet regjeringen la frem i fjor høst, ville blitt langt strammere enn det som var meningen. Dette blir rettet opp nå. Det gir økte utgifter med om lag 27 milliarder kroner, inkludert nesten 11 milliarder kroner til økte trygder og pensjoner.
  • Lavere strømpriser anslås nå samlet sett å svekke budsjettet med om lag 22 mrd. kroner. Det skyldes at statens inntekter svekkes mer enn besparelsene i strømstøtteordningene.
  • Støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen har lagt frem Nansen-programmet for Ukraina og økt bistanden til land som er hardt rammet av krigen, med til sammen over 16 milliarder kroner. Støtten gjennom Nansen-programmet har et bredt flertall på Stortinget stilt seg bak.
  • Kostnader for flyktninger som kommer til Norge. Norge kommer til å ta imot langt flere flyktninger i 2023 enn lagt til grunn i høst. Regjeringen vil at flyktningene skal tas imot på en god måte og at det er viktig at flest mulig av de som allerede er her, kommer i jobb. Det gjør at utgiftene over budsjettet øker med om lag seks milliarder kroner.

Økningen gjør at oljepengebruken ved inngangen til budsjettåret tilsvarer tre prosent av Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet. Dermed ligger uttaket akkurat på handlingsregelen, rettesnoren i norsk politikk som sier at uttaket over tid skal ligge på tre prosent. Økonomene mente oljepengebruken gjorde budsjettet svakt ekspansivt, fra tidligere kontraktivt, og at det dermed taler for noe høyere rente.

Prioriteringer

Under pressekonferansen trakk finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem at støtten til alderspensjonister er økt med 6,5 milliarder kroner siden fra nasjonalbudsjettet.

– Grunnen til at alderspensjonen får det løftet den gjør, der vi får en økning på åttetallet i prosent, er at Senterpartiet og Arbeiderpartiet mente vi burde ha en ny beregningsmetode for pensjon, og det fikk man flertall for våren 2021. Vi ville lage en ny modell, og den modellen slår nå inn for fullt. Vi tar også med oss det som skjedde i fjor inn i årets pensjonsoppgjør, sa Vedum.

Videre viste Vedum til 5,4 milliarder kroner ekstra i sykepenger og 3,6 milliarder ekstra i uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Dette henger sammen med høyere anslag for både prisveksten og lønnsveksten.

NTB trekker videre frem følgende direktegrep for folks lommebøker:

  • Alle som har en pensjon lavere enn 370.000 kroner, får også skattelette. Totalt er det snakk om 1,4 milliarder kroner for minstepensjonister.
  • Regjeringen foreslår å hjelpe dem med lave inntekter og høye boutgifter med til sammen 519 millioner kroner ekstra i bostøtte.
  • Regjeringen foreslår å øke diettsatsene for trailer- og lastebilsjåfører. Satsene øker fra 300 til 350 kroner per dag når sjåførene har såkalte utedøgn, hvor de overnatter i bilen, skriver VG. Økningen betyr i snitt en inntektsøkning på rundt 10.000 kroner.
  • Det fylkeskommunale tannhelsetilbudet endres slik at personer fra 21 til 24 år bare skal betale 25 prosent egenandel. I budsjettforliket med SV om 2023-budsjettet var det opprinnelig enighet om alle opp til 26 år skulle få 50 prosent dekket. Men dette viste seg å være vanskelig opp mot regelverket for statsstøtte.
  • Det foreslås at strømstøtteordningen for husholdningene fra og med september 2023 skal basere seg på spotprisen time for time, i stedet for et månedssnitt, og at ordningen forlenges ut 2024.

Regjeringen anslår at krigen i Ukraina vil gi utgifter på over 40 milliarder kroner i år, og det er ventet at kostnadene vil være om lag det samme neste år. For å finne handlingsrom til dette, er det nødvendig å skyve på og utsette andre politiske satsinger fra Hurdalsplattformen, skriver regjeringen.

– Den norske støtten til Ukraina er viktig for stabilitet i Europa og for å hjelpe det krigsrammede ukrainske folket. Det er også avgjørende for vår egen trygghet at Russland ikke vinner frem gjennom angrepskrig og brutal maktbruk. Et bredt politisk Norge stiller seg bak støtten til Ukraina og Nansen-programmet. Vi skal stille opp for ukrainerne så lenge det er nødvendig, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Jekker opp inflasjonsanslaget

Det reviderte budsjettet kommer med nye anslag for økonomiske størrelser, der prisveksten nå anslås til 5,4 prosent for inneværende år. Videre går det frem at kjerneinflasjonen, som er justert for energivarer og avgiftsendringer, estimeres til 5,8 prosent. Til sammenligning endte rammen i lønnsoppgjøret på 5,2 prosent.

Anslaget for totalinflasjonen er justert kraftig opp fra fjorårets estimat på 2,8 prosent. Det var lavere enn det daværende anslaget til både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, og flere økonomer mente anslaget var for lavt.

Regjeringen påpekte selv at usikkerheten var «uvanlig stor» og at prisveksten kunne bli høyere enn lagt til grunn. Det har den også blitt – onsdag viste tall fra Statistisk sentralbyrå en prisvekst på 6,4 prosent på årsbasis.

I revidert budsjett er arbeidsledigheten for inneværende år anslått til 1,8 prosent, oppjustert fra 1,7 prosent. Veksten i Fastlands-bnp er nedjustert fra 1,7 til 1,0 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.