Siden september har DN skrevet en rekke artikler om etterlønnsordningen på Stortinget. Nå skal Riksrevisjonen se på saken.

Vi vil gå inn og undersøke etterlønnsystemene på Stortinget, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Han er øverste sjef for Riksrevisjonen, som er et kontrollorgan på vegne av Stortinget.

Flere representanter har ikke informert om arbeid og inntekt, samtidig som de mottok penger fra Stortinget. Over 400.000 kroner er blitt betalt tilbake i høst. Det var også en sak i 2019, hvor det var snakk om nesten en halv million.

Åpent sinn

Etterlønn for representanter som ikke fortsetter ble vedtatt i 1966. Men frem til i dag har ordningen «i stor grad vært tillitsbasert», ifølge stortingsdirektør Marianne Andreassen. For eksempel har kontroll opp mot skattemyndighetene først blitt innført i år.

DN har også dokumentert hvordan tidligere representanter med jobb å gå til har fått penger. Blant annet er det flere tilfeller der politikerne har søkt om permisjon fra jobbene sine, med eksplisitt henvisning til at de skulle ha fratredelsesytelse.

Riksrevisor Foss viser til at Riksrevisjonen også skal se på Stortingets pendlerboligordning, som Aftenposten har skrevet en rekke saker om.

Bakgrunnen er at det har vært avdekket mulig misbruk og mulig uklare regler. Vi tar ikke standpunkt til noe, men går inn med et åpent sinn. Vi trekker ikke konklusjoner før vi går inn og sjekker både regler og praktisering, sier han om undersøkelsene Riksrevisjonen nå skal gjennomføre.

Helt fritt

– Kan du si noe om prosessen?

Egentlig ikke. Bortsett fra at vi setter sammen en gruppe dyktige fagfolk med erfaring fra tidligere arbeider av tilsvarende natur. Så starter vi umiddelbart opp etter styremøte i Riksrevisjonen 30. november.

Han regner med at styret vil gi tilslutning til oppdraget, og håper rapporten kan være klar før sommerferien.

Jeg gir dem ingen skranker. De står helt fritt i arbeidet, innenfor de faglige retningslinjer som følger.

En av dem som har betalt tilbake i høst, er Anne Tingelstad Wøien. Hun er selv riksrevisor, som vil si medlem av Riksrevisjonens styre. Hun sa ikke fra til Stortinget om i underkant av 14.000 kroner hun fikk fra Riksrevisjonen mens hun mottok etterlønn i 2018.

Wøien opplyser til DN at hun derfor ikke vil delta i behandlingen av denne saken.

Dette skal undersøkes

Riksrevisjonens kollegium behandlet saken tirsdag 30. november, og har besluttet å gå «systematisk gjennom pendlerboligordningen og systemet for utbetaling av ulike etterlønnsordninger». Dette skal sees på:

  • Rollen til Stortingets administrasjon og hvordan de har håndtert regelverk og ordninger
  • Administrasjonens system for opplæring, veiledning og internkontroll
  • Stortingsrepresentantenes etterlevelse av regler og retningslinjer
  • Kulturen på Stortinget

«Gjennom 2021 har det vært et kritisk søkelys på stortingsrepresentantenes ordninger, og mye tyder på at systemet ikke fungerer etter hensikten. Det er uheldig for demokratiet. Derfor er det viktig å kontrollere systemet», skriver Riksrevisjonen i en beskrivelse av undersøkelsen.

Den nye stortingspresidenten er positiv til gjennomgåelsen fra Riksrevisjonen.
Den nye stortingspresidenten er positiv til gjennomgåelsen fra Riksrevisjonen. (Foto: Fartein Rudjord)

Flere tiltak

Det er ikke bare Riksrevisjonen som ser nærmere på ordningen.

Stortingets administrasjon holder for tiden på med en intern gjennomgåelse. I tillegg skal det gjennomføres mer kontroll av utbetalingene i år og neste år.

Nå er det bade en internrevisjon og en eksternrevisjon. Det synes jeg er bra, sier stortingspresident Masud Gharakhani (Ap).

Saken er oppdatert med nærmere informasjon fra Riksrevisjonen om undersøkelsen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.