Rapporten er laget i forbindelse med Hæren mot 2040-prosjektet, som blir beskrevet som et innspill til utvikling av morgendagens hær.

– Det er interessante svar som er så nyttige og viktige for vår analyse at vi har valgt å ta de med oss i vår beskrivelse av de behov vi har for å løse oppgavene Stortinget har gitt oss, sier hærsjef Odin Johannessen til DN.

Rapporten er basert på Senturio-modellen, som benyttes av en rekke etterretningsorganisasjoner og både utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet i USA.

Analysen, satt sammen av forsker Asle Toje, en amerikansk professor og det amerikanske analyseselskapet Acertas Analytics kommer med en oppsiktsvekkende konklusjon om hva som må til for at Norge skal få Nato-støtte om det kommer et angrep fra Russland.

«Norge kan regne med militær støtte fra større allierte, utenfor Nato-rammen, så lenge Norge selv er aktivt engasjert i konflikten og tar tap (100–500 norske drepte). Det er imidlertid mindre sannsynlig at Nato enstemmig utløser artikkel fem i et slikt scenario».

Aha-opplevelse

Natos artikkel fem handler om at et angrep på ett av medlemslandene, blir sett på som et angrep på alle. Rapporten omtaler artikkelen som «selve bærebjelken i alliansen og et avgjørende premiss for Norges forsvar».

Sjefen i Hæren, Odin Johannesen, mener rapporten er nyttig og viktig, men at innholdet står for deres regning.

– Tror du politikere og folk flest får en liten aha-opplevelse av dette?

– Jo, på lik linje som det vi fikk, sier Johannessen.

Overlatt til oss selv

Det skisseres tre scenarioer i rapporten, avhengig av om det er et massivt angrep med over 500 drepte på norsk side, et moderat angrep med mellom 100 og 500 drepte eller et skjult angrep uten eller med få drepte.

«Ved et massivt militært angrep kan Norge stole på bred støtte i Nato og det er sannsynlig at Russland vil trekke seg fra en konflikt mot et samlet Nato etter utløsning av artikkel 5».

Ved et mer moderat angrep kan Norge altså vente støtte, mens det ifølge rapporten er mindre sannsynlig at artikkel fem enstemmig vil bli utløst. «I en situasjon der Nato ikke er enstemmig er det lite sannsynlig at Russland trekker seg», står det. Skjulte angrep vil Norge måtte håndtere på egen hånd, er konklusjonen.

Det vil også ta tid før Norge får hjelp etter et angrep, uavhengig av hva slags angrep det er.

«Det vil uansett, i tilfeller der Nato-land beslutter å støtte, ta opp mot 12 uker før Norge kan regne med at den militære støtten er fullt til stede».

Rapporten konkluderer med at det er viktig for Norge å nå Natos mål om at to prosent av bnp brukes på forsvar. Norges forsvarsbudsjett var i fjor på 1,59 prosent av bnp.

«For å være i stand til å håndtere et massivt inngrep fra Russland som en del av en større internasjonal, kompleks konflikt er det avgjørende at Norge som et minimum møter Natos styrkekrav».

Usikker på prisen

Hærsjefen mener en brigade til er et minimum for å svare på behovene.

– For å fylle behovet vi har og samtidig bidra til Nato-fellesskapet, må vi bygge den brigaden vi har besluttet å ha i gjeldende langtidsplan. Så må vi etablere en brigade til, fortrinnsvis i Sør-Norge i tillegg til en styrking i Finnmark, sier Johannessen.

– Hva vil det koste?

– Det er jeg ikke sikker på, men det vil ikke tangere to-prosentmålet. Forsvarets forskningsinstitutt regner på det nå, sier Johannessen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.