Søndag skrev DN at den norske staten gjennom lånegarantier er blitt den suverent største kreditoren til John Fredriksens konkurstruede riggselskap Seadrill. Selskapet søkte forrige uke konkursbeskyttelse i USA for andre gang på under fire år.

– En må ikke operere med et utgangspunkt hvor en er dumsnill, men at man har en realistisk tilnærming og posisjonerer seg riktig, sier Arbeidspartiets næringspolitiske talsperson, Terje Lien Aasland.
– En må ikke operere med et utgangspunkt hvor en er dumsnill, men at man har en realistisk tilnærming og posisjonerer seg riktig, sier Arbeidspartiets næringspolitiske talsperson, Terje Lien Aasland. (Foto: Gunnar Lier)

Garantiinstituttet for eksportkreditt, eller Giek, har etter hva DN erfarer en eksponering mot Seadrill på omtrent 790 millioner dollar, tilsvarende omtrent 6,7 milliarder kroner etter dagens kurs.

– For meg er det vanskelig å vurdere risikoen konkret, men i en enkeltstående garanti er det ingen tvil om at det her er lånt ut mye, sier næringspolitisk talsperson i Ap, Terje Lien Aasland.

Tapet til staten kan bli på mellom 5,5 og 6,1 milliarder kroner, men vil i realiteten være noe mindre da kreditorer kan ta over det aller meste av egenkapitalen i selskapet.

– Det er klart at i prosessen de nå er inne i, er det helt avgjørende at Giek gjør det de kan for å redusere tap og at de gjennomgår sin portefølje nettopp for å se om de er riktig posisjonert og om de har tatt for mye risiko, sier Ap-politikeren.

Vil følge opp

Aasland understreker at Giek spiller en helt avgjørende rolle for norsk næringsliv og for å vokse internasjonalt. Det er viktig å videreutvikle og forsterke enkeltselskapers posisjon for å styrke oppunder aktiviteten vi ønsker skal utvikle seg i Norge, mener han, men:

– En må ikke operere med et utgangspunkt hvor en er dumsnill, men at man har en realistisk tilnærming og posisjonerer seg riktig, sier han.

– Jeg vil helt klart følge opp denne saken i ettertid. Det er helt relevant å stille spørsmål til næringsministeren om hva næringsministeren gjør i denne saken, sier Aasland.

Seadrill har ikke kommet til enighet med kreditorene, og det pågår en dragkamp mellom forskjellige typer långivere om hvor mye av gjelden som skal slettes. Som DN tidligere har skrevet, har flere hedgefond kjøpt seg billig inn i bankgjelden og ønsker en mer omfattende sanering enn banker som har vært med hele veien, og dermed har mer å tape.

– Må være en lærdom

Giek-sjef Wenche Nistad tok i mars i fjor selvkritikk for hvor romslig finansieringen av oljeservicenæringen har vært. Giek bekrefter nå at Seadrill er blant de største enkelteksponeringene. Ifølge DNs utregninger utgjør Seadrill ni prosent av porteføljen av utestående garantier.

Stortingsrepresentant og tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er tydelig på at Gieks engasjement i Seadrill ikke har vært riktig bruk av statlige midler. Han sitter også i finanskomiteen på Stortinget.

– Her går vi på et stort tap og det må være en lærdom for fremtiden inn mot en bransje som kommer til å ha langt lavere inntekter og mindre aktivitet i årene fremover, sier han.

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) sitter også i finanskomiteen.

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) sitter i finanskomiteen på Stortinget.
Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) sitter i finanskomiteen på Stortinget. (Foto: Aleksander Nordahl)

– Det her er vanvittig mye penger som vi risikerer at går tapt. Det viser egentlig at det er behov for en større gjennomgåelse av de valgene som Giek gjør, fordi nå har de selv vedgått at de hadde nok gått for tungt inn i oljeservicebedrifter, sier hun.

Kaski vil ha en større dreining mot grønnere prosjekter.

– Det vil også ha betydelig risiko, men det er en stor forskjell på det som er kommende vekstmarkedet og markeder som vi må bygge ned fremover, sier hun.

Undrende professor

– Jeg undrer meg litt over at staten bruker sin finansielle garantikapasitet til å ta risiko på vegne av selskaper som Seadrill, sier rektor og professor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger.

Han sier Seadrill er et stort og kapitalsterkt selskap og at den type eksponering Giek har påtatt seg kjennetegnes ved at den ikke har noen oppside, men har nedsiden. Professoren mener det betyr at slike avtaler langt på vei er å anse som en forsikring.

Professor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger.
Professor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Tommy Ellingsen)

– Da betyr det i så fall at staten forsikret et veldig kapitalsterkt selskap og da er det bedre argumenter for å forsikre mindre selskaper som virkelig sliter med å få lånefinansiering eller til og med arbeidstagere, sier Mohn.

– Det man kan argumentere for er at det er noen friksjoner i finansmarkedene som gjør at selskapet er avskåret fra kapitaltilgang på en eller annen måte. Det kan gi et argument for staten til å tre inn. Det andre er hvis det er ekstern innvirkning i form av sysselsetting og arbeidsplasser også videre som ikke inngår i enkeltselskapenes beslutninger, og kan være et argument for staten til å tre inn.

– Burde staten ha gjort det?

– Det har jeg ikke noe krystallklart svar på, men jeg undrer meg.

Naturlig med tap

Stortingsrepresentant og medlem i næringskomiteen, Tom-Christer Nilsen (H), mener systemet til Giek er viktig for å opprettholde norsk leverandørindustri og sier det er naturlig å vente at det kan være tap i slike garantier. Han understreker at det er vanskelig å uttale seg om enkeltinvesteringer.

– Jeg har registrert at Giek selv har innrømmet at de har vært litt for romslige. Jeg er ikke i stand til å vurdere om det gjelder for denne spesifikke garantien, sier han, men tilføyer:

– Det jeg vil bemerke er at når en eksponering utgjør nær en tiendedel imøteser jeg en vurdering om det er riktig å ha en så stor eksponering mot et enkelt selskap i fremtiden.

«Giek tar selv beslutning i enkeltsaker, og når det er gitt garanti er det GIEKs oppgave å følge opp denne. Hvis det blir betalt ut erstatninger under garantier, er GIEKs oppgave å sikre statens verdier og opptre som kreditor på lik linje med private kreditorer», skriver kommunikasjonsrådgiver Yngve Angvik i Nærings- og fiskeridepartementet, som eier Giek.

Angvik skriver videre at formålet til Giek er å fremme norsk eksport og at ordningene deres på lang sikt skal gå i balanse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.