En hovedinnvending fra Regelrådet er at det ikke er klarlagt og tydelig hvilke offentlige og andre virksomheter som skal omfattes av nye og strammere regler om sikkerhetsforhold.

Stortinget vedtok en ny sikkerhetslov i mars. I juli sendte regjeringen i alt tre nye forskrifter som skal regulere praktiseringen i detalj, ut på høring.

Rundt 100 myndighetsorganer, bedrifter og enkeltpersoner svarte innen fristen 1. oktober. Regjeringens plan er at forskriftene skal tre i kraft fra 1. januar. Men det statlige regelrådet har nå reist flere kritiske innvendinger mot forskriftsforslagene som er lagt frem.

Objektsikring

Regjeringens tre foreslåtte forskrifter handler om henholdsvis myndighetenes roller og ansvar for den nasjonale sikkerheten, om virksomhetenes arbeid med forebyggende sikkerhet og om klarering av leverandører og personell.

Alt fra informasjonssystemer til adgangskontroll og sikring av fysiske objekter skal inn under kravene for bedre sikkerhet.

Departementene pålegges å holde oversikten over forhold «som er av vesentlig eller avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner», heter det i notatet til høringen.

Regelrådet har gitt de nye sikkerhetsforskriftene «rødt lys», som betyr at de vurderes å ha betydelige mangler eller dårlig kost/nytte-effekt.

Rådet har ingen innvendinger mot intensjonene. Tvert imot berømmes det at det arbeides for å presisere forventningene og å gjøre det enklere finne frem til oppgaver og krav.

Forsvarsdepartementet har også gitt eksempler på nyttevirkninger og har forsøkt å tallfeste mulige kostnadsvirkninger, skriver rådet. Problemet er at det ikke er tydelig nok hvem som er adressater for de nye kravene.

Uklart om kostnader

De nye bestemmelsene vil pålegge de berørte myndighetene og institusjonene en rekke nye sikkerhetskrav. Sikkerhetslovens virkeområde skal utvides.

Men etter Regelrådets vurdering er forslagene slik at det nærmest er umulig å si nøyaktig hvilke virksomheter som vil omfattes av loven og de nye forskriftene. Dermed er det også krevende å finne ut hva endringene vil innebære.

Det går heller ikke an å finne ut hvor store kostnadene vil bli for dem som berøres.

Derfor konkluderer Regelrådet med at nye forskrifter til sikkerhetslov ikke er godt nok utredet.

Klarere etter hvert

Det er ikke klart om Regelrådets kritikk vil påvirke Forsvarsdepartementets sluttarbeid med nye forskrifter. Men departementet mener bildet vil bli klarere etter hvert:

Spesialrådgiver Birgitte Frisch skriver til DN at det ikke er mulig å angi konkret de økonomiske konsekvensene av lovforslaget før loven har trådt i kraft og alle departementer har vurdert hvilke virksomheter som skal omfattes.

– Vi antar at hoveddelen av virksomhetene som vil bli underlagt den nye loven, allerede er underlagt dagens sikkerhetslov. De sikkerhetskravene som virksomhetene vil bli pålagt i den nye loven vil være mer fleksible for å kunne tilpasses de enkelte samfunnssektorers særegenhet, skriver Frisch.

Hun påpeker at hvilke nye sikkerhetstiltak de enkelte virksomhetene vil måtte innføre, i stor grad vil avhenge av hvilket sikkerhetsnivå som allerede gjelder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Boris Johnson: –En katastrofe for dette landet
Mener Storbritannia er i ferd med å bli en koloni.
01:03 Min
Publisert: