DN har oppdatert saken med at sammenligningene handler om ikke-vestlige innvandrere, fra land i Øst-Europa (minus de nye EU-landene), Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Med Frp i regjering er konsekvensene av innvandringen for første gang et hovedtema i perspektivmeldingen. Hvert fjerde år legger den norske regjeringen i denne meldingen frem de viktigste utfordringer for økonomi og samfunnsutvikling for flere tiår frem i tid.
– En av de langsiktige utfordringene ligger i innvandrings- og integreringsfeltet. Derfor er det sentralt å diskutere det som en del av arbeidet med perspektivmeldingen, sa finansminister Siv Jensen til DN i januar.
Når hun fredag legger frem meldingen er det primært tre utfordringer finansministeren ser med innvandringen: Familiegjenforening, lav sysselsetting, høye trygdeutgifter og de statsfinansielle kostnadene.
Fire millioner mer
Det mest konkrete regnestykket som presenteres i meldingen, er forskjellene mellom norskfødte menn og kvinner satt opp mot ikke-vestlige innvandrere. Beregningene viser at innvandrermenn fra ikke-vestlige land «koster» fire millioner kroner mer gjennom livsløpet enn norskfødte menn. Norske kvinner derimot er så «dyre» at innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land kommer positivt ut.
Tallene baserer seg på at mannlige ikke-innvandrere gir et positivt bidrag til de offentlige budsjettene på i alt 3,5 millioner kroner fra 25 år og ut livet. Det tilsvarende tallet for mannlige innvandrere fra ikke-vestlige land er minus 6 millioner kroner. De ikke-vestlige landene som er regnet med, er land i Øst-Europa (minus de nye EU-landene), Afrika, Asia og Latin-Amerika.
«Forskjellen på 9,5 millioner kroner motsvares i betydelig grad av at det offentlige har nettoutgifter på til sammen 5,4 millioner kroner fram til 25 år for en gutt som blir født i Norge. Totalt sett over den delen av livsløpet en er bosatt i Norge, er forskjellen i de samlede offentlige nettoutgiftene mellom mannlige innvandrere og menn født i Norge anslått til 4 millioner kroner», heter det i meldingen.
Kjønnsforskjeller
Ifølge perspektivmeldingen er forskjellen på kvinner med og uten innvandrerbakgrunn mindre enn for menn når det gjelder de samlede nettobidragene fra kvinner over 25 år. Som følge av kostnadene fram til 25 år, blir dermed de samlede offentlige nettoutgiftene over den delen av livsløpet en er bosatt i Norge, 1 mill. kroner mindre for innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land enn for kvinner født i Norge.
Finansdepartementet skriver at «forskjellen mellom menn og kvinner med samme innvandrerbakgrunn er betydelig. Kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn og betaler dermed mindre skatt. I tillegg mottar kvinner mer i overføringer enn menn, blant annet i form av barnerelaterte stønader. I tillegg lever kvinner lengre, noe som trekker i retning høyere mottak av pensjon og større bruk av offentlige omsorgstjenester. Høyere pensjonsnivåer blant menn trekker i motsatt retning.»
Lav sysselsetting og høy trygd
Finansdepartementet er bekymret for «store forskjeller i sysselsettingen mellom majoritetsbefolkningen og ulike innvandrergrupper. (...) Lavest andel finner en for innvandrere med landbakgrunn fra Afrika»
Og med lavere sysselsetting blant innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika kommer også høyere bruk av velferdsordninger enn resten av befolkningen: «Velferdsytelser utgjør om lag 70 pst. av den samlede inntekten for menn med flukt som innvandringsgrunn det første året de er bosatt i Norge, og om lag 80 pst. for kvinner med samme bakgrunn. Andelen avtar raskt med økende botid, til om lag 25 pst. for menn etter rundt fire år og om lag 40 pst. for kvinner etter om lag sju år. For befolkningen utenom innvandrere utgjør velferdsytelser om lag 5 pst. av inntekten for menn og 15 pst. av inntekten for kvinner.»
Bedrer seg ikke
Ifølge meldingen gir erfaringen med innvandrerne som kom til Norge på 1970-tallet «grunn til bekymring. Etter å ha ligget svært høyt den første perioden i Norge, falt sysselsettingen i denne gruppen over tid, mens andelen på ulike velferdsytelser økte. I år 2000 mottok 44 pst. av denne gruppen varig uføretrygd.»
KrF var skeptiske
Regjeringens samarbeidspartier KrF og Venstre har vært sterkt kritisk til mye av innvandringsretorikken Fremskrittspartiet har stått for i regjeringen. Da DN i januar skrev om at innvandring ville bli et sentralt tema, reagerte KrF-leder Knut Arild Hareide:
– Jeg har fått en kort første orientering fra statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen om perspektivmeldingen. Da ble ikke dette nevnt. Derfor kan ikke det være en viktig del siden de ikke nevner det for oss. Jeg er ikke redd for å diskutere konsekvensene av ting, men det må skje på en objektiv og skikkelig måte, sa Hareide.
Også nye tall
Mange av tallene og analysene er tidligere presentert av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Brochmann II-utvalget. Forskjellen er at det nå er regjeringen som presenterer det i en sammenheng. En del av tallene er også ferske fra SSB, blant annet den lave andelen innvandrerkvinner som gifter seg med nordmenn. Det er en viktig faktor for hvor stor familiegjenforeningen blir i årene fremover:
«Andelen av innvandrerkvinnene som velger en partner med samme innvandrerbakgrunn, ligger over 90 pst. for viktige innvandrerland, og i om lag halvparten av tilfellene kommer ektefellen fra utlandet.»
Hvor mange i 2050?
Fremskrivinger fra SSB gir en sterk økning i befolkningen med innvandrerbakgrunn, som i hovedalternativet er anslått å øke fra 850 000 personer ved utgangen av 2015 til vel 2 millioner i 2050 og vel 3 millioner i år 2100. «Regnet som andel av befolkningen tilsvarer dette en økning til litt over 30 pst. i 2050 og 36 pst. i 2100», skriver departementet.
Familiegjenforening og etablering gjør at høy innvandring med flukt eller arbeid som innvandringsgrunn i ett år normalt fører til økt innvandring også i årene etter. Basert på data siden 2004 har Utlendingsdirektoratet (UDI) beregnet at en person som får opphold etter søknad om beskyttelse i gjennomsnitt vil føre til 0,62 familieinnvandringstillatelser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
