I rapporten om havenes rolle i klimaendringene beskrives utfordringer, men også hvordan sjøen kan bidra til å kutte klimagassutslipp.

Ekspertpanelet finner at havene riktig disponert kan kutte opptil fire milliarder tonn CO2-utslipp frem til til 2030 og 11 milliarder tonn til 2050 sammenlignet med nå. Dette er mer enn utslippene fra alle dagens kullkraftverk i verden – eller fra hele Kina, heter det.

Næring og ernæring

Rapporten slår et slag for at optimal utnyttelse av sjøtransport, produksjon av fornybar energi til sjøs og CO2-lagring under havbunnen slås sammen med matforsyning. Sjømat har nemlig et langt gunstigere klimaavtrykk enn produksjon av tilsvarende matmengde på land, særlig kjøtt. Villfanget fisk er best, men oppdrett gir også et bra bidrag.

Ved optimal uttelling anslår ekspertgruppen at havene kan bidra med 12 prosent av utslippskuttene som skal til for å nå 1,5 graders målet, og hele 25 prosent av det som trengs for å redusere global oppvarming til to grader i 2050.

Mulighet

–Vi burde spise mer sild og poteter – det er utmerket for klimaet, spøker administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Mer seriøst ser han FN-rapporten både som en oppfordring til sjømatnæringen om å bidra til klimakutt og som en ekstra mulighet til vekst for den norske næringen.

– Mer sjømat i dietten er bra for helsen, men også for klimaet. Norge har muligheter til å bidra. Vi bør arbeide med å få ned utslipp fra fiskeflåte og annen sjøtransport. Så er endret kosthold – mer laks – også bra, sier Ystmark.

– Selv når fiskeforet er importert soya og korn?

– Arbeidet med å bytte ut slikt for er i gang. Fremover kan alternativet bli å ha avløst slike produkter som kunne vært menneskemat helt. Selv om energiutnyttelsen som fiskefôr er langt bedre enn når korn og soya går til husdyr på land, sier han.

Ifølge Ystmark kan fremtidige kilder til fôr for oppdrettsfisken komme til å basere seg på maritime organismer som krill og raudåte, i tillegg til ulike typer plankton.

Sjømat Norge har tall fra- ICES – Journal of Marine Science – på plass for å illustrere sjømatens klimafordeler.

Her gir storfekjøtt opptil 35 kilo CO2 og omregnede andre klimagassutslipp per 40 gram produsert protein. Skalaen faller kraftig nedover for lam og svin og ned til kylling. All fisk, vill og oppdrett, ligger under disse. I størrelsesorden to-tre kilo CO2 per 40 gram protein. Noe pelagisk fisk har i tabellene til og med mindre klimaavtrykk enn produksjon av enkelte korntyper, peanøtter og tofu.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.