Mandag la Skatteutvalget, ledet av NTNU-professor Ragnar Torvik, frem sitt forslag til et nytt skattesystem. Torvik-utvalget viser seg ikke å være redd for å foreslå upopulære endringer. Dersom det får det som det vil kan vi vente oss et gjensyn med en svært upopulær avgift:
Arveavgiften.
Skatt på arv ble en saga blott da Erna Solberg og Siv Jensen inntok regjeringskontorene i 2013. Kort tid etter var arveavgiften fjernet i sin helhet. Selv om den ble fjernet til protester fra blant annet Arbeiderpartiet, er en gjeninnføring sett på som svært usannsynlig.
Først og fremst fordi den, i alle fall i sin forrige form, ga forholdsvis lite penger i statskassen og var lett å omgå for folk med råd til gode skatteadvokater.
Ulike satser for skatt på arv
Skatteutvalget mener likevel den har sin plass i systemet og foreslår skatt på arv over to millioner kroner. Utvalget vil ha flere ulike satser avhengig av hvor stort beløp det er snakk om og hvem man arver fra. En arv på mellom to og 3,5 millioner kroner skal få seks prosent skatt for barn og barnebarn, men en høyere sats for fjernere slektninger og andre arvtakere.
For summer over 3,5 millioner kroner ønsker utvalget en skatt på 15 prosent for barn og barnebarn, og 22 prosent for andre.
- Jeg skjønner selvsagt at arveavgift i seg selv er upopulært, men ser vi det i sammenheng med at det bidrar til at vi kan redusere formueskatten, har vi et håp om at det blir mer populært enn det ellers ville vært, sier Ragnar Torvik til DN.
Utvalget påpeker viktigheten av at en ny arveskatt utformes slik at den motvirker skattemotivert utflytting.
«Det innebærer at det bør utformes regler som sikrer at skatteplikten til Norge ikke umiddelbart bortfaller ved opphør av bosted i Norge. Dette kan gjøres ved også å knytte skatteplikten til statsborgerskap, slik den tidligere arveavgiftsloven gjorde. Slike regler kan eventuelt kombineres med regler om minimumsgrenser for antall år arvelater/giver må være utflyttet før skatteplikten opphører», heter det.
Det anslås at i størrelsesorden 20.000 personer vil betale arveskatt årlig, noe som vil være nær en tredjedel færre enn med den tidligere arveavgiften.
Boligverdi som inntekt
Torvik-utvalget foreslår også en boligskatt som kan koste litt for folk som sitter på store boligformuer.
Utvalget vil at én prosent av boligens formuesverdi skal legges til inntekten og at det skal betales 22 prosent skatt av den summen. Utvalget rører ikke rentefradraget.
De tar imidlertid et stort grep på formuesverdier og foreslår at alt skal regnes etter markedsverdi. Det vil si at de store rabattene på boligverdsettelse og aksjer i dag fjernes, og at det i formueskatteformål verdsettes likt.
- I dag er det en favorisering av aksjer sammenlignet med bankinnskudd, og det mener vi på mange måter er rart, sier Torvik.
- Vil dette begrense investeringer i aksjer?
- Nei, det som hemmer investering i aksjer i dag, er at nordmenn sylter ned så mye av sparingen sin i bolig. Det viktigste å gjøre noe med er å gjøre investering i næringsvirksomhet mer lønnsomt sammenlignet med boliginvestering, sier Torvik.
Utvalget foreslår videre at dagens regler som gir unntak for skattlegging av gevinst ved salg av egen fritidsbolig oppheves, og at gevinstene dermed blir skattepliktig i tråd med skattelovens hovedregel.
Utvalget foreslår også å fjerne skattefritaket for utleieinntekter fra primærboliger, i tillegg til å fjerne dokumentavgiften som i dag er på 2,5 prosent av salgsverdien.
Som DN har omtalt tidligere gir verdsettelsesrabatten for bolig store utslag. En gjennomgang av de 50 dyreste eiendomsomsetningene i Oslo de siste fire årene viste at noen av de dyreste boligene fikk over 70 prosent i rabatt.
Lik moms
Utvalget følger også opp det som har vært en kjepphest for tidligere ekspertutvalg: Lik moms på (nesten) alt.
Torvik-utvalget vil ha 25 prosent merverdiavgift på alt, samt fjerne unntak og reduserte satser. Ifølge utvalget kan det gi økte merinntekter for staten på om lag 25 milliarder kroner.
Det vil si at moms på matvarer går opp fra 15 til 25 prosent. Og at moms på servering/overnatting går opp fra åtte prosent.
Det er i stor grad tråd med anbefalingene fra et ekspertutvalg tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) fikk råd fra i 2019. Konklusjonen fra det forrige ekspertutvalget som mente det samme som Torvik-utvalget var at merverdiavgiftens formål bør være å skaffe staten inntekter på en enkel måte. Derfor bør den være mest mulig nøytral og enkel å praktisere.
Nytt fradrag til arbeidende
Det største grepet på arbeidssiden er et nytt fradrag som bare skal gis til de som er i jobb og til folk som har en lønn på mellom 300 000 og og 1,4 millioner kroner.
Til sammen ønsker utvalget å redusere skatt på arbeid med 40 milliarder kroner. Lettelsene skal særlig komme de med laveste inntekter til gode.
Utvalget foreslår videre at den såkalte frikortgrensen gjøres om til et ungdomskort for personer under 20 år, slik at alle skattytere som er 20 år og eldre betaler noe skatt fra første krone. En slik endring vil også gjøre at alle skattytere over 20 år med inntekt bidrar til å betale skatt, og ikke tilpasser seg frikortgrensen slik at de akkurat ikke betaler skatt, skriver utvalget.
Vil avvikle tax-free
Utvalget skriver også i rapporten at det støtter konklusjonen fra et utvalg i 2021, og kommer i dag med en anbefaling om å avvikle tax-free ordningen.
Forslaget er at avviklingen skal skje gjennom å oppheve dagens tillatelsesordninge for tax-free-salg på flyplasser og korte fergeruter.
«I tillegg bør en avvikle muligheten til å innføre tax free-varer kjøpt i utlandet. Utvalget viser til at uten å fjerne muligheten til å innføre tax free-varer kjøpt i utlandet, vil de reisende kunne kjøpe ubeskattede varer om bord på ferger i internasjonal trafikk, fly i luften og på utenlandske flyplasser. I så fall ville effekten av å avvikle ordningen for tax free-salg på norske flyplasser og korte fergeruter være begrenset», heter det.
NOUen skal på høring, med frist 15. april.
«Riktig retning»
– I hovedsak er mitt inntrykk at disse forslagene går i riktig retning, hvor man har tatt fordelingshensyn på en effektiv måte. Man foreslår å gå tilbake på mange av de skattelettelsene som er gitt de siste årene, som moms, arveavgift og boligskatt, sier Frisch-forsker Knut Røed.
Økonomen mener forslagene vil gagne Norge, men advarer om at det er en hel del forhandlingspolitiske utfordringer, og viser spesielt til forslaget om lik merverdiavgift på nesten alt.
– Det er klart det er mange ting her som vil skape mye debatt, og jeg har vanskelig for å tro at dette blir kjøpt med hud og hår av politikerne. Men forslag om å legge skattebyrden der det er aktivitetsfremmende er noe vi økonomer liker, sier Røed.
UiO-professor Gaute Torsvik mener forslaget om redusert skatt virker fornuftig, siden det gir insentiv til å være i arbeid.
Han påpeker likevel at selv om utvalget beregner at også de som ikke jobber, men er på trygd, får høyere inntekt, så taper de relativt sett til de som er i arbeid.
– Men det er jo også det som skal styrke insentivene til å bruke det man har av restarbeidsevne, sier han.
Generelt mener Torsvik at mange av utvalgets forslag svir, men påpeker at det er noe man kan si om all skatt.
– Så er det også viktig å huske på hvor stor den offentlige sektoren er i Norge. Et spørsmål å stille kan være om det er verdt marginalverdien av å allokere mer penger til det offentlige.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.