I mai ble det klart at regjeringen ønsker en betydelig innstramning i skatteloven, hvor målet er å få satt en stopper for privat konsum i aksjeselskaper.
I årevis har landets rikeste bunkret opp privatfly, helikoptre, bygårder og store eiendommer i egne familieselskaper. Nå ønsker regjeringen å se til Danmark, og beskatte slike formuesgoder som eies av selskaper langt mer enn i dag.
Mandag var siste frist for å levere høringssvar til regjeringen. Her argumenterer skatteadvokat og partner i Wiersholm, Bettina Banoun, for at regjeringens forslag antagelig strider med den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
«Nivået på den foreslåtte beskatningen må senkes betraktelig. Det foreslåtte nivået er ikke proporsjonalt, og antagelig i strid med EMK,» skriver hun i sitt høringssvar.
Til DN sier Banoun at de foreslåtte reglene er for vidtgående.
– Finansdepartementet må spisse forslaget sitt, innføre unntaksbestemmelser og justere ned beskatningsnivået.
Peker på hytteleie
Hun sier at reglene treffer mye mer og mye hardere enn det som er nødvendig.
– Staten kan ikke foreta beskatning av en fiktiv inntekt.
Advokaten trekker særlig frem utleiere av fritidseiendommer som eksempel på urettferdig beskatning.
– Det er hardest beskatning på fly og båter, men forslaget kan også hardt ramme de som for eksempel driver med utleie av hytter.
I sitt høringssvar skriver hun at leieprisen for Oslo og Bergen i 2021 i gjennomsnitt utgjorde fem prosent av salgsprisen. Departementet foreslår at leieinntekten bør anses å utgjøre 26 prosent av salgsprisen. Videre heter det at «et avkastningskrav på 26 prosent for eiendom er altfor høyt. Det hører også med til bildet at bolig og fritidsbolig beskattes meget gunstig dersom de er eid personlig.»
– Hvorfor mener du at forslaget strider med menneskerettighetene?
– Forslaget er uforholdsmessig og antagelig i strid med menneskerettighetene. Beskatningen synes også å stride mot forbudet om dobbeltbeskatning, mener hun. Og legger til:
– I forslaget er det ikke noe reelt forsøk på å beregne den faktiske fordelen, i stedet er beskatningen foreslått skyhøyt over noen faktisk inntekt.
Banoun skriver i sitt høringssvar at beskatningen trolig vil innebære det som i EMK beskrives som «excessive burden», eller «overdreven belastning.»
«Det er uheldig at reglene utformes så drakonisk at det nærmest blir en stoppregel også mot legitim bruk av aksjeselskaper og ansvarlig selskaper, samt at beskatningen langt overstiger den reelle økonomiske fordelen,» skriver Wiersholm-partneren.
I høringssvaret skriver Banoun at «i likhet med dansk rett, bør fly og helikopter ikke omfattes av reglene.»
Kan bli personlig beskattet
Dersom regjeringens forslag går gjennom vil det innebære at aksjonærene vil bli personlig beskattet hvis selskapene de kontrollerer eier bolig, fritidseiendom, fly, helikopter eller båt. Samtidig vil også selskapet bli skattlagt for tapt inntekt, såkalt uttaksbeskatning.
Inntekten per år som kan tillegges både eieren og selskap settes til 26 prosent av eiendelens verdi hvis det gjelder bolig og fritidsbolig, og til hele 104 prosent for båter, helikopter, båter og fly. Det kan gjøres fradrag hvis eiendelen leies ut. Men dersom det ikke kan dokumenteres, vil man bli skattlagt for ett år.
For Petter Stordalens vedkommende, kan det innebære at Jetfly – som eier hans privatfly – må betale snaut 40 millioner kroner i inntektsskatt, mens Stordalen-familien må betale drøyt 60 millioner i utbytteskatt – dette for hans Bombardier Challenger 350, som han kjøpte for snaut 170 millioner kroner i 2017.
Selv om privat bruk av disse formuesgodene skal skattlegges på lik linje med utbytte i selskapet, omgås det i praksis av mange i dag. Skatteetaten anslår at bare i 2019 ble privat konsum for 1,75 milliarder kroner unndratt skatt.
Det har regjeringen fått nok av.
– Vi kan ikke ha det slik at bare fordi du eier et selskap, så kan du kunne slippe å skatte for private goder og eiendeler. Det må være like regler som for vanlige folk, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum til DN i mai.
Lunken mottagelse
I høringssvarene fremkommer det at flere aktører i næringslivet ser negativt på regjeringens forslag.
NHO støtter en skjerpelse av dagens regler for å forhindre misbruk av selskapsstrukturer og tilknyttede skatteregler. Men bedriftene og arbeidsgivernes største organisasjon støtter ikke regjeringens forslag slik det nå er lagt frem:
«Det er imidlertid noen prinsipielle betenkeligheter ved forslaget, og det bør justeres på noen punkter dersom det skal treffe etter formålet og avgrenses bedre mot næringsmessig bruk av de aktuelle formuesobjektene», skriver NHO i sitt høringssvar.
Revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG er også en av aktørene som er kritisk til regjeringens forslag. I sitt høringssvar, skriver de at forslaget kan få store konsekvenser:
«Forslaget fremstår som en radikal endring av skatteloven for berørte virksomheter, og vil kunne få store konsekvenser. Det vil ikke lengre være hensiktsmessig å drive virksomhet med de foreslåtte eiendelene i selskap med få eiere», skriver KPMG.
De anbefaler å heller innføre bedre kontroll med rapportering av slike formuesgoder.
«De negative konsekvensene forslaget vil medføre for helt legitime virksomheter, må veie tyngre enn økt skatteinngang og de ressursmessige besparelsene for Skatteetaten. Vi vil videre understreke at rettssikkerheten for skattyter i betydelig grad vil bli svekket dersom forslaget vedtas», skriver KPMG.
Rødt ønsker strengere regler
Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, sier at partiet lenge har ivret for et slikt regelverk og støtter forslaget til regjeringen, selv om hun gjerne skulle sett at det var enda strengere.
– Vi ønsker blant annet et lavere krav til eierandel for at reglene skal gjelde. Forslaget er nå på 50 prosent, men vi vil ha et krav på 25 prosent.
Martinussen sier at slik vil reglene gjelde enda flere, og at kravet i Danmark er på 25 prosent.
– Banoun mener forslaget er urettferdig. Hva tenker du om det?
– Det er ikke overraskende at de rikes våpendragere synes det er kjipt at de må betale mer skatt. Det er kritikk som bestilt.
– Vi regner med at regjeringen ikke vil la seg presse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.