Mandag ettermiddag kom SV og regjeringspartiene til enighet i budsjettforhandlingene. Der fikk SV gjennom å øke skattesatsen på formuer over 20 millioner kroner, øke CO2- avgiften for oljebransjen og stanse en 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.

Partiene kom også til enighet om å gjeninnføre feriepengetillegget for permitterte og arbeidsledige som har gått på dagpenger.

– Vi har sikret et opplegg som gjør at det som gjaldt for folk som var ledige og permitterte i 2020, også vil gjelde i 2021. Vi finner 1,2 milliarder kroner pluss til dette, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), på pressekonferansen.

Budsjettenigheten med SV fører ikke til at det blir dyrere å kjøre bil i Norge neste år. Ifølge finansministeren får 80 prosent lavere eller likt skattetrykk.

– For en vanlig bilist i Norge vil ikke kostnadene gå opp, de vil være de samme som i år, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Øker formuesskatten

I budsjettavtalen kommer det frem at formuesskatten for de dyreste formuene øker, samtidig som bunnfradraget heves til 1,7 millioner kroner.

Regjeringen innfører et nytt trinn for formuer over 20 millioner kroner. For disse øker satsen til 1,1 prosent. I dag ligger satsen på 0,85 prosent, og Støre- regjeringen har allerede varslet at den øker til 0,95 prosent til neste år.

Dette er noen av punktene som partiene har blitt enige om:

  • Det blir ikke en 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.
  • CO2-avgiften for oljebransjen øker.
  • Formuesskatten øker for de største formuene over 20 millioner til en sats på 1,1 prosent. Samtidig øker bunnfradraget til 1,7 millioner kroner.
  • Feriepengetillegget for permitterte og arbeidsledige gjeninnføres.
  • Det skal utredes et bunnfradrag på elavgiften slik at det er mulig å skjerme de som har et lavt forbruk fra høye strømpriser.
  • Det bes om at metoden for verdsetting av dyre boliger endres slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi.
  • Fra og med statsbudsjettet 2023 skal det legges fram beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken inngår med sin reelle markedsverdi.
  • Kuttet i brillestøtte til barn reverseres.
  • Gratis halvdagsplass i SFO for alle førsteklassinger.
  • Det settes i gang en tannhelsereform. Flere unge får billigere tannlege, støtten til tannregulering for barn økes og kapasiteten i tannhelsetjenesten skal økes.
  • Kollektivtrafikken får en krisepakke på 500 millioner kroner.

Oljekonflikter settes på vent

De rødgrønne er enige om å utrede en ny oljeskatt og ikke gjennomføre en 26. konsesjonsrunde i 2022. Men sakene blir ikke endelig avklart.

I stedet skyver de tre partiene konfliktene om oljepolitikk foran seg i budsjettavtalen.

I enigheten kommer det fram at det ikke skal utlyses noen ordinær konsesjonsrunde i 2022. Dermed settes spørsmålet om 26. konsesjonsrunde på vent.

I tillegg går de to regjeringspartiene Ap og Sp med på å utrede SVs forslag om å innføre en omstillingsavgift på olje og gass. Dette skal inngå i en større utredning av en klimaavtale med petroleumsbransjen der det skal settes et utslippstak for sektoren.

Det er likevel klart at CO2-avgiften skal økes med 28 prosent på sokkelen.

Frp: – Starten på avviklingen av oljebransjen

Frps Hans Andreas Limi mener budsjettenigheten mellom regjeringen og SV i praksis starten på avviklingen av oljebransjen. Han sier at hans første reaksjon på budsjettenigheten er at SV hjelper Arbeiderpartiet med å innfri på løfter.

Limi er sterkt kritisk til grepene som tas i oljepolitikken, der 26. konsesjonsrunde stanses og CO2-avgiften på norsk sokkel økes, og kaller det et taktskifte i oljepolitikken.

– Det betyr at man i realiteten stopper olje- og gassleting i nye områder. Det kan bety redusert verdiskapning, og det kan true de mange tusen arbeidsplassene vi har i den bransjen. Det er første skritt mot en avvikling, sier Limi til NTB.

Frps finanspolitiske talsmann etterlyser også grep for å bøte på de høye strømprisene. Kuttet i elavgiften videreføres, men det er for lite, mener han. Samtidig kritiserer Limi skatte- og avgiftstrykket budsjettet legger opp til.

NHO: – Skattesjokk

NHO-direktør Ole Erik Almlid mener statsbudsjettet påfører bedriftene et skattesjokk, og er kritisk til skatteendringene i regjeringens budsjettenighet med SV.

– Ap-Sp-regjeringen påfører bedriftene et skattesjokk. Forliket med SV gjør det vanskeligere å drive bedrift i Norge. Dette treffer helt vanlige folk fordi bedriftene og deres eiere trenger rammevilkår som gjør det mulig å skape nye grønne arbeidsplasser, sier Almlid.

Høyres nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Bru mener budsjettet viser at det nå er «vanlige folks tur til å betale toppskatt».

– Det er ingen tvil om at det er SV som setter fargen på Støres regjeringsprosjekt. Skattene for vanlige folk skal opp for å finansiere varige økninger i offentlige budsjetter, sier hun.

– De gjør det dyrere å skape arbeidsplasser i Norge, samtidig som de hever terskelen for at det skal lønne seg å komme inn i en jobb eller stå lenger i jobb, sier Bru.

Rødt: – De rikeste kan puste lettet ut

Finanspolitisk talsperson Marie Sneve Martinussen i Rødt, mener det fortsatt er mye som er grått i regjeringens statsbudsjett.

– Selv om feriepengene er reddet for neste år, ligger de over 100.000 som fortsatt er arbeidsledige an til å gå ned i inntekt fra nyttår, sier hun til NTB.

– Det opplever vi er i strid med hva regjeringsplattformen signaliserte, om at korona-krisetiltakene skal vare så lenge det er krise, legger hun til.

Hun mener de aller rikeste kan puste lettet ut:

– Regjeringa tviholder på skatteforliket med høyresiden og freder det skattekuttet som har hatt mest å si for økt ulikhet, den lave selskapsskatten, som gjør at den rikeste énprosenten betaler lavere skatt enn mange vanlige arbeidsfolk, sier Rødt-politikeren.

Uker med forhandlinger

Klokken 17 presenterte de tre partiene enigheten i Vandrehallen på Stortinget. Forhandlingene mellom de to regjeringspartiene og SV har pågått i flere uker.

I helgen ble også partilederne koblet på i forhandlingene.

Etter at regjeringspartiene la frem sitt forslag til statsbudsjett 8. november, la SV frem sitt alternative budsjett 15. november. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski har tidligere sagt til DN at partiet skulle «forhandle om alt».

SVs alternative budsjett innebar et forslag om skatteøkninger på over 20 milliarder kroner. Partiet opplyser mandag at de i budsjettavtalen har flyttet på seks milliarder kroner.

– Dette budsjettet rydder opp etter Erna Solbergs usosiale kutt og setter i gang våre to store velferdsreformer, gratis SFO og tannhelsereform. Det oppfyller vårt krav om større utslippskutt, setter grenser for oljen og øker de grønne investeringene, sier SV-leder Audun Lysbakken.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.