– Vi har 12 lærlinger, og kunne gjerne tatt 11 dyktige til. Jeg opplever at det er kamp om både gode bilmekanikere og gode lærlinger, sier administrerende direktør Morten Harsem i Snap Drive.

Kjeden har 200 ansatte og 23 verksteder i de større norske byene.

Harsem har som mål å ha én lærling per verksted. Det har han ikke greid.

Norges Bilbransjeforbund (NBF) i NHO ber nå fylkeskommunene skjerpe seg:

– Utdannelsessystemets oppgave er å skaffe de fagfolkene bedriftene og samfunnet trenger. Det går ikke an å sitte isolert på bakrommet og planlegge antall skoleplasser uten kontakt med bedriftene eller analyser av næringslivets behov, sier administrerende direktør Stig Morten Nilsen i NBF.

Ifølge Nilsen har bransjens 1300 bedrifter nå i alt 2400 lærlinger i første og annet læreår.

– Vi kunne tatt opp mot 300 til – hvis skolene hadde produsert dem vi trenger. I bilbransjen kan vi lage svært gode prognoser over behovet fremover. Vi vet hvor mange biler det er, deres alder, antall kilometer som kjøres og servicebehov. Vi trenger flere fagfolk, sier Nilsen.

Ungdommens lyst

Årlig kommer medieoppslag og klager over at tusenvis av ungdommer som valgte yrkesfag i videregående skole mangler lærlingeplassen som er nødvendig for å fullføre fagutdannelsen.

Bilbransjen og NHO mener bildet bak er langt mer broket. Ungdommens lyst er en for viktig faktor, ifølge dem.

For mange ungdommer velger spesielt populære fag hvor behovet for arbeidskraft kan være godt dekket fra før. Da sliter de med å få lærlingeplass etter skolen. Samtidig velger for få en del fag der mange bedrifter nå har underskudd på fagfolk.

Ifølge Utdanningsdirektoratets (Udir) statistikk var bygg- anleggsteknikk faget der flest – 84 prosent – fikk lærekontrakt i fjor. Faget teknikk og industriell produksjon, som etter hvert spesialiseres også til bilfag, lå på 77 prosent

De store fagene helse og oppvekst og service og samferdsel lå på 60-tallet. I det knøttlille lille faget medier og kommunikasjon fikk 43 prosent av søkerne læreplass.

Ønsketenkning

Det er bilbransjen og industrien som ifølge bransjeforbundet særlig opplever mistilpasning mellom yrkesutdannelsestilbudet og bedriftenes behov. Udirs statistikk viser fall i antall søkere til læreplass i teknikk og industriell produksjon fra 2015 og fremover.

Det er dette skolefaget som fører videre til blant annet bilmekanikerutdannelse.

Bygg og anlegg, helse og omsorg samt elektro har alle vekst.

Bilbransjeforbundet mener de fleste fylkene dimensjonerer skoleplasser ut ifra 15 åringers ønsker og lokale forhold, ikke etter arbeidslivets behov. Konsekvensen er at elever blir «lokket» inn på fag der det ikke er nok læreplasser og veien til frafall blir kort,

– Norge hadde blitt oversvømt av veterinærer og advokater dersom universitetene hadde etablert antall studieplasser først og fremst etter studentenes ønsker, sier NBFs Nilsen.

Akademisk arbeidsliv

Roy Steffensen (Frp), leder i Stortingets Utdannings- og forskningskomite, mener universiteter og høyskoler har et likeartet problem med utakt mellom utdannelse og arbeidslivets behov.

Utdannelsesinstitusjonene får sine bevilgninger fra staten i form av et grunntilskudd tillagt et beløp per studiepoeng – altså hvor mange eksamener studentene består.

Ingen måler hvor mange som er i jobb ett år eller to etter fullført utdannelse. Steffensen mener at 10–15 prosent av finansieringen bør bestemmes ved måling av hvem som faktisk får jobb. Dette ville tvinge frem at utdannelsesinstitusjonene tok større hensyn til arbeidslivets behov.

– Skattebetalerne sørger for gratis utdannelse, og i tillegg for et velferdssystem som tar seg av den som ikke får jobb. Er det da urimelig at vi får på plass et system som stimulerer til at vi i større grad utdanner til samfunnets behov?, spør Steffensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.