Ved inngangen til helgen tok uavhengighetskampen i den spanske regionen Catalonia en ny vending.
Fredag ettermiddag erklærte regionforsamlingen i Catalonia uavhengighet for regionen. Noen timer senere svarte Spanias statsminister Mariano Rajoy med å avsette Catalonias selvstyreregjering, oppløse regionforsamlingen og utlyste nyvalg i regionen 21. desember. Det skjedde etter at senatet i Madrid ga grønt lys for en midlertidig iverksettelse av paragraf 155 i grunnloven, som opphever regionens selvstyre.
Trykket på «atomknappen»
Lørdag ble kontrollen over Catalonia formelt overført til Spanias visestatsminister Soraya Saenz de Santamaria. Samme dag ble også regionens politisjef avsatt.
Å aktivere paragraf 155 for å oppheve en regions selvstyre, omtales i Spania som «å trykke på atomknappen». Den har aldri tidligere vært tatt i bruk.
Erik Oddvar Eriksen, professor og leder for Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, mener den spanske regjeringen har vist liten evne til å gå i dialog og forsøke å forstå hva som egentlig ligger bak ønsket om løsrivelse.
– Det er en ond spiral man vinkler seg inn i – med reaksjon og reaksjon – og stadig mer steile fronter. Det er ikke veien å gå for å løse slike konflikter, sier Eriksen.
Ved å bruke «atomknappen» risikerer regjeringen å sende flere velgere over til partier som støtter uavhengighetskampen, ifølge Eriksen. Han mener det beste regjeringen nå kan håpe på er at partier som støtter uavhengighetskampen mister flertallet i nyvalget i desember.
– Men det er et spørsmål om de får det til med sin maktarroganse. De kan spenne ben under seg selv og det som er deres egne interesser, sier Eriksen.
Risikerer fengselsstraff
Catalonias nå avsatte regionpresident, Carles Puigdemont, har de siste ukene stått hardt på at folkeavstemningen i starten av oktober var første steg på vei mot uavhengighet. I en tale lørdag oppfordret han katalanerne til å avstå fra vold og vise «demokratisk motstand» mot at Madrid nå har overtatt kontrollen over regionen.
En talsmann for regjeringen i Madrid opplyste til nyhetsbyrået Reuters lørdag at Puigdemont er velkommen til å stille som kandidat i regionvalget i slutten av desember. Puigdemont risikerer imidlertid å bli straffeforfulgt etter de siste ukenes uavhengighetskamp. Den spanske statsadvokaten vil i løpet av den neste uken be en domstol om å sikte Puigdemont for opprør, en forbrytelse som har en strafferamme på 30 år, opplyser en talsmann for statsadvokaten til nyhetsbyrået AFP.
Splittet befolkning
Søndag samlet titusener seg i gatene i Barcelona for å demonstrere mot katalansk uavhengighet, ifølge avisen The Guardian. Demonstrasjonen hadde slagordet: «Vi er alle katalanere».
Ifølge en meningsmåling som den spanske storavisen El Pais refererte til lørdag, svarer et knapt flertall av katalanerne at de er for oppløsningen av regionparlamentet og utskrivningen av nyvalg. 55 prosent av katalanerne som er spurt sier at de er imot fredagens uavhengighetserklæring, mens 41 prosent sier de er for.
Søndag viste en meningsmåling utført for avisen El Mundo at det er nesten dødt løp mellom partier som støtter uavhengighet og partier som ønsker å bli værende i Spania. Partiene som støtter uavhengighet har ifølge meningsmålingen støtte blant 42,5 prosent av velgerne i Catalonia, mens partier som er imot løsrivelse fra Spania har en oppslutning på 43,4 prosent.
Moderate markedsutslag
Den anspente situasjonen i Catalonia har de siste ukene bare ført til moderate utslag i finansmarkedene.
– Det virker negativt inn på markedene, men antageligvis vil gjennomslaget bli lite, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets om helgens hendelser.
Hun peker på at de aller færreste venter at regionen klarer å løsrive seg, siden det ikke er utsikter til at regionen vil klare å bli anerkjent som en selvstendig nasjon.
– De fleste anslår at risikoen for et slikt utfall er begrenset. Derfor har det fått begrenset gjennomslag i markedene, selv om det er en dramatisk situasjon, sier Haugland.(Vilkår)
