De samlede utgiftene i offentlig forvaltning de siste fire kvartalene er beregnet til om lag 1550 milliarder kroner, noe som utgjør 50,1 prosent av verdiskapningen - målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP) - i samme periode.
Det er første gang på mer enn 20 år at utgiftene overstiger halvparten av BNP, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Vei og bane trekker opp
Byrået skriver at «Den sterke veksten kan forklares ved at offentlige utgifter har økt, mens BNP har avtatt svakt de siste årene, målt i løpende priser. I offentlig forvaltning er det særlig utgiftene til investeringer, blant annet i vei og jernbane, som har bidratt til utgiftsveksten.»
Dersom man måler utgiftene i forhold til Fastlands-Norges BNP, der blant annet utvinning av olje og gass er holdt utenom, er veksten mer moderat, ifølge SSB.
«Målt på denne måten har utgiftene steget til 57,7 prosent i tredje kvartal 2016, noe som er 1,8 prosentpoeng høyere enn for to år siden.», skriver SSB.
– Byråkratiet vokser
Finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, er ikke imponert over utviklingen.
– Erna Solberg skulle kutte byråkrati, gjøre landet mindre avhengige av oljepengene og sørge for flere private jobber. Etter tre år er situasjonen en ganske annen: nesten alle jobbene kommer i offentlig sektor og byråkratiet vokser i høyere tempo, oljepengebruken er ute av kontroll, utgiftsveksten har vært større enn veksten i økonomien hvert år og budsjettunderskuddet har vokst til 7,9 prosent, sier Marthinsen.
Svein Flåtten er finanspolitisk talsperson i Høyre. Han mener pengebruken er forvarlig.
– Å øke investeringene i samferdsel, som er den viktigste årsaken til økningen, er helt i tråd med den delen av handlingsregelen Ap aldri har brydd seg om: Nemlig at pengene skal gå til investeringer i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skatteletter, sier Flåtten.
Det ble 100.000 flere ansatte i offentlig sektor sist Ap styrte, ifølge Flåtten.
– De foreslår økt offentlig konsum, ikke økte offentlige investeringer. Og det skal finansieres gjennom økte skatter og avgifter.
– Ikke sammenlignbart
Statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i Finansdepartementet mener tallene ikke er direkte sammenlignbare fordi blant annet jernbanereformen innebærer at både offentlige utgifter og offentlige inntekter øker med 4,2 milliarder kroner.
– Med andre ord blåses både utgifts- og inntektssiden opp tilsvarende, men det er vanskelig å si at dette betyr at offentlig sektor blir større eller at dette vil bidra til inndekningsproblemer i fremtiden, sier Bjørnestad.
Tilsvarende mener han er tilfelle med uførereformen. Innføring av skatt på uføretrygd innebærer økte utgifter og økte inntekter for det offentlige. Reformen løftet nivået på offentlige utgifter tilsvarende en halv prosent av fastlands-BNP.
Reagerer på Ap-kritikk
Bjørnestad påpeker også at det er normalt at offentlige utgifters andel av BNP stiger i en nedgangsperiode.
– Vi har blant annet en tiltakspakke for inneværende år på rundt fem milliarder kroner. Når økonomien tar seg opp igjen vil disse tiltakene bli reversert. Det vil bidra til lavere offentlige utgifter. Aktiv motkonjunkturpolitikk er helt i tråd med handlingsregelen og det som tradisjonelt har vært Aps svar på økende arbeidsledighet, sier Bjørnestad.
Han reagerer på Marianne Marthinsens kritikk.
– Basert på det Marianne Marthinsen sier, skulle en tro Ap ville foreslått lavere offentlige utgifter. Men nei, de gjør det motsatte. De foreslår å trekke inn kjøpekraft fra privat sektor gjennom kraftige skatteskjerpelser og bruke det på offentlige utgifter. Det ville gitt en enda større offentlig sektor som andel av BNP enn med regjeringens forslag, sier Bjørnestad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
