Onsdag møtes regjeringen for den siste dragkampen om neste års statsbudsjett. I mai advarte finansminister Siv Jensen om at handlingsrommet ville bli langt trangere enn tidligere. Nå ser det romsligere ut, ikke bare fire milliarder som det var anslått i nasjonalbudsjettet for 2018.

– Handlingsrommet er større enn fire milliarder, sier Solberg.

– Hva ser bedre ut enn i vår?

– Det er ikke så store forskjeller på makrotallene, men balansen ser bedre ut enn i vår, med bedre skatteinngang og effekten av en fin vekstperiode i norsk økonomi. Handlingsrommet er nok bedre enn det vi så for oss, sier Erna Solberg.

– Hvordan ser oljepengebruken ut for neste år?

– Veksten er god og handlingsrommet i 2020 er større enn det vi la til grunn når vi la frem statsbudsjettet for i år, men når det går godt i økonomien er det viktig å være måteholden med offentlig pengebruk. Vi må tilpasse bruken av oljepenger til både handlingsregelen og budsjettimpulsen i norsk økonomi, sier Solberg.

Ut mot Støre

Det økte handlingsrommet mener Solberg delvis er et resultat av reformene som blant andre Ap-leder Jonas Gahr Støre er imot. Nye Veier sparer 25–28 milliarder på veiprosjektene. De to første anbudene på jernbane skal i et tiårsløp redusere utgiftene med åtte milliarder.

– Alt dette gir handlingsrom til mer velferd for folk fordi vi bruker skattebetalernes penger smartere. Det må vi fortsette med for å gi bedre kvalitet eller lavere kostnader. Det Norge ikke trenger nå er en pause i reformarbeidet slik Ap tilsynelatende vil, sier Solberg.

Arbeiderpartiet er imot Nye Veier, konkurranseutsetting av jernbanen, kommunereform og støtter ikke lenger politireformen.

– Støre vil ha flere omkamper som gir dyrere løsninger og mindre rom for velferd, sier Solberg.

Samme feil

Statsministeren mener Støre gjør samme feil nå som han ifølge henne gjorde i 2017. Han tapte valget etter å ha tegnet et for negativt bilde av det norske samfunnet, mener Solberg.

Forrige uke var Støre nordpå og mente landsdelen var «oversett, overhørt og overkjørt». «Du opplever en utrygghet når du reiser rundt og får en opplevelse av at det som gjør det mulig å ha arbeid og trygge hverdagsliv her, er utsatt», sa han.

– Støre tegner et bilde av hvor vondt og vanskelig det er, men det stemmer ikke. Det går så godt i Nord-Norge at det er mangel på arbeidskraft. I fire år har han lett etter dårlige tall, og de få han har funnet – som unge uten arbeid, vekst i sysselsettingsandelen og de tre laveste tidelene som har sakket akterut i lønnsvekstene – kommer forhåpentlig til å endre seg i løpet av året, sier Solberg.

Hun mener Støre burde anerkjenne at det går godt i Norge.

– Jeg tror mange reagerer på Aps fortelling om et brutalisert norsk arbeidsliv. De aller fleste opplever at de har det bra på jobben og at samarbeidet med ledelsen er godt, sier Solberg.

Ikke vondt og vanskelig

Ap-leder Jonas Gahr Støre avviser at han tegner et for dystert bilde av landet.

– Mitt bilde er ikke at det er vondt og vanskelig i Norge, men at Norge kan langt bedre. Jeg slår meg heller ikke til ro med at det går bra med «de fleste», slik Solberg gjør, sier Støre.

Han mener det ikke hjelper «de flere tusen som er kastet ut av AAP-ordningen, bedriftene som taper anbud fordi useriøse aktører med underbetalte arbeidere kommer foran i køen, eller kvinnene som ikke får heltidsstilling og må jage etter ekstravakter for å få en lønn å leve av».

Støre forsvarer motstanden mot regjeringens reformer.

– Vi kan ikke støtte en politisk utvikling der fellesskapets ansvar for viktig infrastruktur eller velferd stykkes opp og selges ut. Vi kan heller ikke støtte en politireform som er helt ute av kurs, der kriminelle får strafferabatt på grunn av treg saksgang og folk opplever at politiet har forsvunnet fra gatene, sier Støre.

Stor skatteinngang

Et viktig tegn på hvor godt det går i norsk økonomi omtalte DN mandag: Finansminister Siv Jensen bekreftet at kommunene i år vil få fem milliarder kroner mer i skatteinntekter enn det som var ventet i vår.

«Det skyldes at ledigheten er lav, sysselsettingen høyere og at den økonomiske politikken virker. Inntektene går altså opp selv om vi har redusert skattetrykket, sa Jensen.

Skatteinngangen til nå i år har passert 80 milliarder kroner, og er opp 28,4 prosent siden 2013. Veksten i skatteinngang på 28,4 prosent i perioden 2013–2019 tilsvarer en årlig vekst på 4,25 prosent.

Til sammenligning har den årlige inflasjonen i perioden vært 2,4 prosent. Skatteinngangen har altså økt betydelig mer enn den generelle prisstigningen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.