Mens NRK-lisensen økes, kuttes den direkte pressestøtten til avisene.
Dagbladets ansvarlige redaktør John Arne Markussen mener forslaget er problematisk fordi det vil bidra til å forsterke konkurransevridningen og bidra til at NRK får en enda mer dominerende plass i det norske mediebildet.
– Jeg skulle ønske regjeringen hadde markert seg ved å fryse lisensen, sier han.
Mindre til avis – mer til tv
NRK ba i sitt årlige lisensbrev fra mai i år om en lisensøkning på 55 kroner før moms på ti prosent. Regjeringen svarte med å foreslå en økning på 50 kroner, altså nesten full pott for kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.
I tillegg øker regjeringen momsen på NRK-lisensen fra ti til tolv prosent. Dermed øker summen på regningen som alle med tv i huset må betale med 108 kroner, totalt 2.976 kroner neste år.
Med en økning i tråd med regjeringens forslag vil NRK neste år trolig få oppunder 5,7 milliarder kroner i samlede lisensinntekter.
Samtidig foreslår regjeringen å kutte den direkte pressestøtten til avisene, produksjonstilskuddet, med 18,7 millioner kroner. I år er produksjonstilskuddet på 313 millioner kroner. Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen er de største mottagerne av støtten.
Solberg-regjeringen har helt siden budsjettet for 2014 gjort flere forsøk på å kutte i pressestøtten, men har kun fått gjennom mindre endringer etter å ha møtt motstand i Stortinget.
«Bortskjemt drittunge»
– Inntrykket over år er at NRK får det de ber om. Regjeringen burde markert at en evig og forutsigbar vekst i lisensinntektene ikke er en farbar vei, sier Markussen.
Markussen skrev for noen få dager siden i egen avis at NRK ikke lenger bare er «en bortskjemt unge med for lett tilgang på kontanter. NRK er blitt politikernes ufordragelige drittunge.»
Markussen henviste til det han sier er NRKs typiske reaksjon i møte med kritikk, i dette tilfellet om økende lønnsnivå i konkurranse med kommersielle aktører: Hårsår, irritabel eller arrogant.
Thor Gjermund Eriksen sier Google og Facebook er de viktigste konkurrentene for både Dagbladet og NRK, og mener Markussen glemmer at store deler av NRks oppdrag handler om andre ting enn å vinne nyhetskonkurransen mot Dagbladet og de andre kommersielle på nettet.
– Jeg ønsker virkelig Dagbladet alt godt, selv om John Arne Markussen prøver å dra debatten ned på et nivå der den ikke burde være, for Dagbladet er en viktig del av det norske mediemangfoldet. Men dette løses ikke ved å drive utskjelling av NRK, mener Eriksen, som selv var ansvarlig redaktør i Dagbladet fra 2003–2006.
Han sier seg tilfreds med regjeringens forslag til ny lisens.
– Forslaget til økning er på 1,9 prosent, altså lavere enn lønns- og prisveksten. Men vi skal drive omstilling og effektivisering, så dette er jeg godt fornøyd med, sier Eriksen.
Helleland: Kutt kan ikke overraske
Kulturminister Linda Hofstad Helleland mener ingen kan bli overrasket over kuttene i den direkte pressestøtten.
– NRK fikk 50 av de 55 kronene de ønsket seg i lisensøkning og den kommersielle kringkastingsavtalen fortsetter, men produksjonsstøtten til avisene kuttes. Hvordan er dette i tråd med regjeringens mediepolitiske mål om å styrke mangfoldet?
– Vi er i gang med å se på ordninger som kan erstatte produksjonsstøtten. Det at vi nå kutter burde ikke overraske noen, fordi det står i Sundvollen-plattformen. Så kan man spørre seg hvorfor vi gjør dette i en tid der mediene er i en så vanskelig situasjon. Det er fordi vi ikke kan prioritere ordninger vi ikke tror helt og fullt på. Vi mener produksjonsstøtten er en konserverende ordning, og det er veldig få av avisene som får fullt utbytte av det. Vi går inn og skjermer lokalavisene. På grunn av de mindre redaksjonelle miljøene, har de en større utfordring med digital omstilling. Produksjonsstøtten ble innført på 1960-tallet, så det er klart den ikke er tilpasset den tiden vi lever i nå. Derfor kommer vi nå med en innovasjonsstøtte til lokalavisene, som viser hvordan vi ønsker en mer moderne pressestøtte, sier hun.
– De syv millionene som er satt av til innovasjonsstøtte er tatt fra produksjonstilskuddet. Hvorfor er det valgt å trekke fra i stedet for å legge til?
– Vi har et stramt budsjett, og jeg har vært nødt til å gjøre tydelige prioriteringer, sier Linda Hofstad Helleland.
Paradoksalt
Randi Øgrey er direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Også hun er kritisk til at NRK får mer mens de kommersielle mediene kuttes.
– Vi vil selvfølgelig ha en god allmennkringkaster. Men balansen mot NRK svekkes ytterligere for de kommersielle mediene om dette blir stående.
– Skulle man heller ha bevart pressestøtten enn å øke NRK-lisensen?
– Vi håper at kuttene ikke blir stående. Ellers nøyer jeg meg med å si at om man ønsker et mediemangfold, må man sørge for at de kommersielle mediene lykkes. At man prioriterer NRK og en lisensøkning når det kommer til stykket, tenker jeg er et paradoks.
Momsknep fyller statskassen
Som følge av regjeringens grep med å justere den laveste momssatsen opp fra ti til tolv prosent, øker inntektene til statskassen fra NRK-lisensen med 58 kroner. NRK får på sin side 50 kroner mer fra hver tv-husholdning.
Utover den ordinære lisensen som innkreves, budsjetterer NRK med nesten 300 millioner kroner i ekstrainntekter form av tilleggsavgift og inntekter fra inkasso fra folk som betaler lisensen for sent eller ikke betaler lisensen i det hele tatt.
Lisensen utgjør 97 prosent av NRKs inntekter. Den fremtidige finansieringen av NRK er til utredning, fordi man ser at dagens modell med avgift på tradisjonelle tv-apparater er i ferd med å underminere NRKs finansieringsgrunnlag i takt med at nordmenn strømmer stadig mer tv-innhold på mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner.(Vilkår)
