I statsbudsjettet som ble lagt frem denne uken ble det klart at regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre til neste år ønsker å senke den alminnelige skattesatsen for personer og bedrifter fra 23 til 22 prosent.

Arbeiderpartiet faller imidlertid etter alt å dømme ned på å beholde 23 prosent som generell skattesats både for selskaper og personer. Det bekrefter sentrale kilder overfor DN.

Dermed avgjør KrF om det blir kutt på ett prosentpoeng i 2019-budsjettet, slik regjeringen foreslår. Den endelige avgjørelsen kommer sannsynligvis i slutten av november. Først skal KrF avgjøre på sitt landsmøte 2. november om partiet skal gå inn i den sittende regjeringen – eller snu seg mot Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

– Vi har ikke tatt endelig stilling til vårt skatteopplegg for neste år, skriver KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad i en sms til DN.

Forlik forbi

I 2016 inngikk et stort flertall av stortingspartiene et bredt skatteforlik. Bare SV og MDG sto utenfor. Et sentral punkt i forliket var at selskapsskatten skulle gradvis ned fra 27 til 23 prosent for å sikre investeringer her i landet.

Ap-talskvinne Rigmor Aasrud bekrefter nå overfor DN at partiet ikke kjenner seg forpliktet til å kutte videre ned enn til de 23 prosent som er tallfestet i avtalen. Det gjelder selv om avtaleteksten sier at «ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland.»

– Men det reelle skattetrykket er høyere i for eksempel Sverige, selv om satsen settes ned. For ikke å snakke om i USA, sier Aasrud.

Den svenske Riksdagen har vedtatt å sette ned skattesatsen fra dagens 22 prosent til 20,6 prosent i 2021.

Arbeiderpartiet er ventet å legge frem sitt alternative statsbudsjett i november, for å vise hvordan de ville prioritert statsfinansene.

Tar inn igjen

Regjeringens satskutt til 22 prosent skal i prinsippet spare personer og selskaper for betydelige milliardbeløp i skatt – og gi statskassen tilsvarende reduserte inntekter.

Anslaget i statsbudsjettforslaget er at énprosentkuttet gir bokført mindreinntekt for staten på 9,1 milliarder kroner. 8,4 milliarder tas imidlertid inn igjen ved økning av den såkalte trinnskatten. Dette er trinnene oppover i inntektsskalaen hvor høyere skatt enn grunnsatsen på 22 prosent slår inn. Regjeringen foreslår å øke satsene i trinnskatten med 0,5 til 0,9 prosent.

Ett prosentpoeng kutt i selskapsskatten skal isolert sett spare bedriftene for 2,7 milliarder kroner i året. Ny skattlegging av pensjons- og forsikringsforetak skal imidlertid ta tre milliarder ekstra inn.

Finansskatten skal stå på 25 prosent og gi 700 millioner kroner ekstra, og endring i rentebegrensningsregelen 600 millioner ekstra i statskassen.

I sum regner regjeringen at 2019-forslagene innebærer 1,6 milliarder kroner i økt næringsbeskatning. Dette er den såkalte påløpte virkningen på helårsbasis – altså forpliktelsen til å betale som oppstår.

Faktiske innbetalinger i 2019, såkalte bokførte beløp settes langt lavere siden skatteoppgjørene kommer etterskuddsvis. Her er anslaget i regjeringens budsjettforslag 450 millioner kroner ekstra inn fra næringsbeskatning neste år.

Tidligere Rema-kjøpmann: - Utrolig at det går an å behandle folk på den måten
Jan Knut Einarsen hadde drevet Rema-butikken i over 26 år og hadde planer om at sønnene skulle overta driften. Men Rema ville noe annet. - Jeg er fryktelig skuffet, sier han.
02:28 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.