– Nei, det er ikke mye. Det er utgifter KrF krever. Det er inndekningen som nå er problemet, sier Helge André Njåstad, Frps mann i forhandlingene.

Tirsdag klokken 12 benket regjeringspartiene og KrF seg til ny forhandlingsrunder etter å ha holdt på til nær midnatt kvelden før. Første møte varte en snau time.

Nærmere

Finanskomitéleder og Høyre-talsmann Henrik Asheim forsikrer riktignok at partene nå er nærmere en avtale om 2019-statsbudsjett enn forrige døgn. Men Aasheim bekrefter også at det er KrFs krav om ekstra milliarder på utgiftspostene som er hovedproblemet på tampen.

– Har KrF foreslått noen egne kutt som motposter?

– Se på KrFs eget budsjettforslag. Vi kjenner til utfordringene med økte utgifter, sier han.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad spøker bort beskyldningen om å representere et rent utgiftsparti.

– Det kan jeg ikke skjønne, sier han.

Avgifts-nei

Tidligere år har en kjapp avgiftsøkning besluttet helt på tampen av budsjettforhandlingene løst utfordringen med å få utgifter og inntekter til å gå opp.

Venstres finanspolitiske talsmann Abid Raja forsikrer at nye store avgifter ikke blir svaret i år.

– Det kommer ikke noe sjokkerende. Vi er opptatt av forutsigbarhet, avgifter i øst og vest skal ikke være inndekningen. Det gjelder avgiftsbeløp som treffer både for privatpersoner og bedrifter, sier Raja.

Historien

Solberg-regjeringen har i alle sine foregående år sikret seg flertall for sitt statsbudsjett med KrFs hjelp. Oppskriften har vært å gi KrF – og i tidligere år også Venstre – noe ekstra.

I 2019-budsjettet er Venstre for første gang «innenfor» som regjeringsdeltager. KrF må stadig overbevises om å stemme for.

Foran denne runden er det økt barnetrygd KrFs dyreste krav.

Historien fra de foregående årene viser at KrF heller aldri har sørget for nevneverdige, reelle kutt i noen budsjettposter. Hovedbildet er at KrF har sørget for ekstrapenger til hjertesaker. Disse er finansiert med utsettelse av andre utgifter til neste år – eller ekstra avgifter – som poseavgift, flyseteavgift eller sukkeravgift.

Ett år tilbake var regjeringens opprinnelige 2018-budsjettforslag på nær 1300 milliarder kroner. Drøye seks milliarder ble avtalt flyttet på i forhandlingsprosessen.

Røft sagt skulle vel tre milliarder mer bevilges til sentrumspartienes hjertesaker – like mye tas inn igjen annetsteds.

På rundt 115 separate poster ble det avtalt å bruke mer enn regjeringen opprinnelig foreslo. Dette var alt fra 400.000 kroner mer til jazzlinje ved den videregående skolen i Molde til 440 millioner mer til jernbanen. Rundt 90 av påplussingspostene var på fem millioner kroner eller mindre.

Balanse

For å ta inn igjen økte bevilgninger på tre milliarder kroner skulle kraftig økt sukker- og sjokoladeavgift og avgift på alkoholfri drikke gi to milliarder kroner ekstra til offentlige kasser i år.

Økt CO2-avgift på olje skulle også bidra til balansen.

Såkalt «faseforskyvning» kom også til hjelp. Dette er politikernes navn på vei-, forsvars- og andre prosjekter som går tregere enn tenkt slik at tilhørende 2018- bevilgninger kunne skyves ett år ut i tid.

Så medførte bedre tider med flere i jobb og færre flyktninger at bevilgninger til bostøtte, arbeidsmarkedstiltak og integrering nærmest automatisk kunne tas ned. Slike nedskjæringer vil få kalle virkelige nedprioriteringer og budsjettkutt.

Et de få mer reelle «kuttene» av størrelse traff staten selv. Regjeringens krav om 0,5 prosent effektivisering i statsadministrasjonen ble økt til 0,7 prosent i avtalen med samarbeidspartiene for 2018.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.