For under en måned siden la tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) frem Solberg-regjeringens siste statsbudsjett. Mandag var det finansminister Trygve Slagsvold Vedums tur.

Støre-regjeringens handlingsrom er begrenset, men den får legge frem en tilleggsproposisjon til budsjettet som ble lagt frem i oktober. I proposisjonen kommer det frem at regjeringen endrer formuesskatten.

Verdsettelsen på aksjer og driftsmidler økes fra 55 til 65 prosent, verdsettelsen av de dyreste primærboligene over øker, og formuesverdien av fritidsboliger økes med 25 prosent. Bunnfradraget økes fra 1,5 til 1,65 millioner kroner, mens satsen økes fra 0,85 til 0,95 prosent.

– Regjeringen starter med å gjøre formuesskatten mer rettferdig, noe som bidrar til mer omfordeling. Vi har sagt at de med sterkest rygg skal betale mer, samtidig som vanlige folk skal få mer å rutte med. Med denne endringen vil formuesskatten bli noe høyere. Samtidig endrer vi innslaget, slik at de med de laveste formuene slipper formuesskatt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.

«Ny kurs i skattepolitikken»

Regjeringen skriver i en pressemelding at tilleggsproposisjonen markerer en ny kurs i skatte- og avgiftspolitikken. Den øker skattene for alle som tjener over 750.000 kroner, men reduserer for dem som tjener mindre.

Samlet sett foreslår regjeringen å øke skatter og avgifter med 6 milliarder kroner påbeløpt og 4,6 mrd. kroner i bokført i 2022. To av tre skattytere får lavere skatt, 20 prosent av skattyterne får uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt.

– Vanlige folk vil merke at det er en ny regjering, allerede nå i første budsjett. Avgiftene skal ned, vanlige folk skal få en bedre hverdag og alle skal merke at vi nå har en regjering som ser hele Norge. Det kommer til å ta tid å snu utviklingen som forrige regjering la opp til, men vi peker ut en ny og mer rettferdig kurs for hele landet, sier Vedum i meldingen.

Endrer taxfreekvoten

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at reisende ikke lenger kan bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter avgiftsfri vin eller øl.

– Regjeringen foreslår å reversere endringen i de avgiftsfrie kvotene som ble gjennomført i 2014, slik at man ikke lenger kan veksle inn kvoten for tobakksvarer i vin eller øl. Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere dette, sier Vedum (Sp).

SV: – For grått og smått

– Dette er for grått og for smått for Norge. Her er det noen nye tiltak, men ikke en ny retning for landet, slik SV vil, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV.

Regjeringen er avhengig av støtte fra SV for å få gjennom proposisjonen.

– Nå er det opp til regjeringen å komme SV i møte og sikre flertall for budsjettet. SV er klare til å forhandle om de løsningene Norge trenger, for å sikre rettferdig fordeling, god velferd og at Norge tar ansvar for klimakrisen. Budsjettet må gå mye lenger på områder som ulikhet, klima og velferd, sier Kaski og fortsetter:

– Det er flere positive enkeltgrep i dette budsjettet, men ikke nok til å få ned ulikheten og bygge ut velferden i Norge. Midt under klimatoppmøtet i Glasgow svekker regjeringen klimapolitikken ytterligere, og tar ikke de store grepene som bygger fremtidens næringer og kutter utslipp.

Her er de viktigste endringene:

  • Regjeringen øker formuesskattesatsen fra 0,85 til 0,95 prosent i 2022, samtidig som formuesskattegrunnlaget utvidet og bunnfradraget økes.
  • Regjeringen lanserer en klimapakke på 1,1 milliarder kroner som skal gå til økt energibistand, grønn teknologiutvikling og hurtigladere, og grønn næringsutvikling.
  • Kommunesektorens frie inntekter økes med 2,5 milliarder kroner.
  • Tilleggsavtale til jordbruker på 754 millioner kroner.
  • 700 millioner kroner mer til sykehusene.
  • Fergeprisene reduseres med 30 prosent, noe som koster 490 millioner kroner.
  • Maksprisen i barnehagene reduseres med 311 millioner kroner.
  • Bevilgningen til politiet for å øke lokal tilstedeværelse er på 200 millioner kroner.
  • Regjeringen opprettholder CO2-avgiftsforslaget til Solberg-regjeringen. Det innebærer avgiftsøkning på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag
    2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Støre-regjeringen vil imidlertid kompensere bilistene ved å redusere veibruksavgiften med om lag 65 pst. av økningen i CO2-avgiften.
  • Blant de som får økt skatt er gjennomsnittlig økning på cirka 12 300 kroner, og utgjør gruppen som har rundt én million kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.
  • Regjeringen beholder Solberg-regjeringens pakke med endringer i bilavgiftene. Pakken omfatter økning av satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og innstramning av særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre er det foreslått å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften.
  • Regjeringen øker bevilgninger til satsing på havvind med 10 millioner kroner, og åtte millioner kroner til satsing på hydrogen.
  • Utbytteskatten skjerpes ved å øke oppjusteringsfaktoren slik at marginalskatten inkludert selskapsskatt øker fra 46,7 til 49,5 prosent.
  • Regjeringen trekker Solberg-regjeringens forslag om jobbfradrag for unge.

Det er ventet at budsjettet bankes gjennom i uken før jul. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.