Om to uker legger finansminister Siv Jensen (Frp) frem statsbudsjettet for 2015. Det er det første budsjettet Høyre/Frp-regjeringen har snekret sammen fra bunnen av. LOs sjeføkonom Stein Reegård er spent på hvordan det ser ut, og på om Frp-ministeren holder seg til handlingsregelen for bruk av oljepenger.

- Handlingsregelen er det største mulige dramaet i politikken. Det mest spennende ved statsbudsjettet er om Siv Jensen helt har konvertert, sier Reegård.

Frp er imot handlingsregelen, men i regjeringserklæringen har Høyre fått gjennomslag for at regelen skal følges.

LO-økonomen mener Jensen bør holde igjen, og mener påplusningen fra 2014-budsjettet bør være på maksimalt 20 milliarder oljekroner.

- Jeg er redd for at hvis det går over 20 milliarder kroner, så signaliserer det en fare for videre utglidning, sier Reegård.

På et seminar i formiddag presenterte LOs økonomer tall som viser at andelen av befolkningen som er i jobb, fortsatt er klart lavere enn før finanskrisen. Det er særlig blant de yngste aldersgruppene at sysselsettingsraten har gått ned.

Utviklingen på arbeidsmarkedet kunne vært et argument for å bruke mer oljepenger for å stimulere økonomien, påpeker Reegård, men han har to argumenter for at det likevel vil være en dårlig idé.

Det ene er at økt oljepengebruk raskt kan slå ut i sterkere krone. Det betyr svekkelse av konkourranseevnen og risiko for tap av arbeidsplasser i industrien.

- Jo mer oljepenger man bruker, jo sterkere blir kronekursen, sier Reegård.

Hans andre innvending er at en stimulans av arbeidsmarkedet lett vil føre til at flere arbeidsinnvandrere lokkes til Norge, uten at arbeidsledigheten går ned.

- I det siste har hele sysselsettingsveksten rettet seg mot utenlandsk arbeidskraft. Med ytterligere ekspansivitet vil det forsterkes, sier Reegård.

Han mener konsekvensen blir lavtlønnskonkurranse, svak produktivitet og lav kompetanseutvikling, uten at flere av dem som står utenfor arbeidsmarkedet kommer i jobb.

- Når man har lett tilgang på billig arbeidskraft, venner man seg til mindre effektive produksjonsmetoder og mer manuell kraft. Kanskje flere korttidskontrakter, som peker i samme retning, sier Reegård.

Tall LO-økonom Liv Sannes presenterte på seminaret, viser at siden finanskrisen har antall utenlandske arbeidstagere i Norge økt med 126.800 personer. I samme periode har antall sysselsatte med innenlandsk bakgrunn blitt redusert med 22.900 personer.

Mest markant har utviklingen vært i bygg og anlegg, varehandel, transport og hotell og restaurant. Her jobber det nå 39.000 færre nordmenn enn i 2008, mens antall utlendinger har økt med 56.000.

Les også:

BN Bank mener pruting skader lånekundene

Virke gir ikke opp håpet om skattefradrag for oppussing i hjemmet

Audis TT er tøffere enn noen gang før

Vil ha Tesla-fabrikk i forlatt Lidl-lager

Advarer Jensen mot å bruke for lite oljepenger  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.