– Ja, jeg synes det er noen svakheter ved ordningen de foreslår, sier Steinar Holden. I vår har han ledet regjeringens ekspertutvalg, som har beregnet de økonomiske virkningene av tiltakene mot koronasmitte.

Torsdag ble det klart at regjeringen ga etter for press fra NHO og LO, og innfører en ordning som gir bedriftene lønnstilskudd for å ta permitterte tilbake i jobb i juli og august.

Det var i strid med anbefalingene fra ekspertutvalget, som avleverte en ny rapport denne uken. Der tok utvalget til orde for å legge om kontantstøtteordningen som ble innført i mars og frarådet å betale bedrifter for å hente tilbake permitterte i jobb.

– Det kan være gode grunner til å innføre lønnstilskudd, men den innretningen som nå foreslås har betydelige svakheter, sier Holden.

Økonomiprofessoren ved Universitetet i Oslo mener regjeringens løsning favoriserer bedrifter som har permittert ansatte, sammenlignet med dem som ikke har gjort det.

Uheldig

– Det er uheldig. Dels fordi det er konkurransevridende, dels fordi det vil motivere til å permittere tidlig neste gang det kommer en krise, sier Holden.

Han regner også med at en del av de permitterte som bedriftene nå får støtte til å hente tilbake i jobb, ville kommet tilbake uansett.

– Det er vanskelig å unngå.

Regjeringens lønnstilskudd gir bedrifter med et omsetningsfall på 30 prosent eller mer, et lønnstilskudd på 15.000 kroner per ansatt som hentes tilbake til jobb.

– Bedrifter som har mange permitterte vil kunne få mye støtte ved å ta tilbake permitterte, for å nå opp til 70 prosent omsetning. Men hvis omsetningen øker til 90 prosent av tidligere nivå, faller støtten bort. Løsningen kan dermed gjøre det lite attraktivt å øke omsetningen, sier Holden.

Bedre løsning

Han mener det er fullt mulig å innføre en annen ordning som ikke har så uheldige virkninger.

– Vi skisserte en modell som medførte at bedrifter med omsetningssvikt kan få støtte for hver ansatt utover 60 prosent av fjorårets sysselsetting. Det vil si at hvis en bedrift hadde seks ansatte i fjor, så får de tilskudd for ansatt nr. syv og åtte. Støtten gis uavhengig av om man har permittert ansatte eller ikke.

Slik unngår man å favorisere dem som har permittert ansatte, mener økonomiprofessoren.

Siden støtten gis for færre ansatte, blir det også mindre incentivproblemer hvis omsetningen øker og støtten fases ut.

– Tenk en restaurant som nå ikke drives og har permittert alle ansatte. Med regjeringens opplegg kan det bli lønnsomt å ta inn noen ansatte, men ikke sette i gang for fullt, for da får de ikke støtte. Støtten blir kraftig utfaset når man kommer over 70 prosent av tidligere omsetning.

Vil fjerne kontantstøtten

Denne uken foreslo ekspertutvalget også å endre radikalt kompensasjonsordningen som gir bedriftene støtte til faste kostnader.

– Nå er den bare knyttet til faste kostnader. Vi foreslo at den også knyttes til lønnsutgifter, fordi den da vil gi bedre incentiver til å øke sysselsettingen.

Holden viser til at regjeringen i sin presentasjon oppga at resultatet for en gjennomsnittsbedrift ville bli ganske likt, uavhengig av om støtten utformes slik ekspertgruppen anbefaler eller slik regjeringen vedtok. Det avviser Holden.

– Vi hadde blant annet en empirisk undersøkelse basert på omsetningstall for mars. Den viste at den løsningen vi foreslo ga en klart bedre incentiveffekt. Den beskrivelsen de har er ikke dekkende.

Han forteller at departementet viser til at det er praktiske utfordringer med å legge om kompensasjonsordningen.

– Det er praktiske utfordringer men jeg kan ikke vurdere hvor store de er. Men det virker som beslutningen også er påvirket av en misvisende sammenligning av forslagene, sier Holden.

– Kortvarig engangstiltak

Finansminister Jan Tore Sanner skriver i en epost at regjeringen vil stimulere til økt sysselsetting og få folk tilbake i jobb. Mens ekspertgruppen har foreslått å ta lønn inn i kompensasjonsordningen, har LO og NHO foreslått ulike subsidieordninger for å ta tilbake permitterte.

– Løsningen regjeringen nå har foreslått bygger på de ulike forslagene, i tillegg til våre erfaringer så langt. Vi har lagt stor vekt på at ordningen skal være praktisk mulig å gjennomføre på kort tid. Dette er et engangstiltak, som skal ha kort varighet. Det gjør at de utfordringene Holden peker på, i praksis er små, skriver Sanner i eposten.

– Holdenutvalget presenterer en interessant modell, men den har også sterke incentivutfordringer som kan gjøre det lønnsomt for bedrifter å holde omsetningen nede for å få mer støtte. Det kommer man ikke utenom i en modell der støtten øker med omsetningsfallet, fortsetter han.

Han mener det skaper nye problemer hvis man tar lønnskostnader inn i ordningen. Sanner trekker frem at man ville vært nødt til å hindre at foretaket selv driver opp lønnssummen gjennom økte lederlønninger, og at håndteringen av feriepenger og selvstendige næringsdrivende ville skapt praktiske problemer.

– Å ta inn lønn og lønnskostnader ville gi økt kompleksitet, økt risiko og større behov for kontroll i en ordning som allerede krever svært mye ressurser i Skatteetaten. Å sammenligne med sysselsettingen for et år siden, slik Holden nevner, ville også reist nye praktiske problemer fordi mange bedrifter endrer seg mye i løpet av et år, skriver finansministeren i eposten.

– Vi er enig i at det er viktig å fremme sysselsetting, men kom til at det konkrete forslaget fra ekspertgruppen ikke er praktisk gjennomførbart innenfor en effektiv og automatisert ordning. Lønnsstøtteordningen som nå er foreslått, ivaretar samme hensyn, er målrettet og vesentlig enklere å gjennomføre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.