Støre vil snakke om 22. juli også i andre politiske debatter

– Det har kommet, fra deler av det politiske miljøet, anklager om at vi trekker 22. juli-kortet. Det er det mange som rygger tilbake for, for det er en ganske brutal anklage. Jeg opplever at vi nå har både avstand og modenhet til den typer anklager og kan snakke om det som det er, og det er nødvendig, sier partileder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet.

Hvordan – og i hvilke sammenhenger – man kan snakke om 22. juli, i mediene og offentligheten, er i endring, åtte år etter terrorangrepet hvor 77 mennesker ble drept.

22. juli må fremover kunne trekkes inn i politiske debatter om alt fra barnevern og skole til integrering og innvandring, mener varaordfører og Utøya-overlevende Kamzy Gunaratnam – og får støtte fra Støre.

Relevant i mange debatter

– Ja.

Få dager etter terrorangrepet i 2011 uttrykte Gunaratnam til NRK at hun syntes synd på terroristen Anders Behring Breivik for oppveksten han hadde fått og måten samfunnet hadde møtt ham på.

– Hvis man deler den forståelsen av at han er resultat av sine omgivelser, så blir 22. juli et tema som blir aktuelt i flere og flere sammenhenger, sier Gunaratnam.

Da må også 22. juli kunne trekkes inn i andre politiske debatter enn de som handler om plasseringer av minnesmerker eller terrorsikring, argumenterer Ap-politikeren.

– Barnevern, skole, fritidsklubb, integrering, innvandring, arbeidsliv og SFO. Investering i alt det der er å investere i at 22. juli ikke skjer igjen, sier hun.

I 2016 tok Gunaratnam opp 22. juli i en tale til borgerlige konfirmanter, hvor hun snakket om deltagelse i et demokrati og hva som skjer om man mister det. Etterpå mottok Humanetisk Forbund en klage.

– At det ikke hørte hjemme der. Kan du ikke si det på den dagen, hvor skal du da si det, spør Gunaratnam retorisk.

Unngår andre politiske debatter 22. juli

Gunaratnam sier at heller ikke hun var kjent med praksisen.

– Det er helt riktig at annen politisk debatt får ligge den dagen, sier Støre.

Støre fikk blant annet Aftenposten til å utsette en kronikk om utenrikspolitikk han hadde skrevet, som avisen foreslo å trykke mandag.

– Jeg hadde henvendelser om å svare på utspill fra Høyre mot meg i VG i går. Jeg sa at det tar vi i dag (tirsdag, journ.anm.), forteller han.

Terroren et slag for selvtilliten

Flere ganger i løpet av intervjuet med Støre blir det et tema om det er kontroversielt innad i Arbeiderpartiet å snakke høyere om 22. juli. Støre svarer at «det har vært bred enighet om det» og at han «ikke har fått noen negative reaksjoner».

– Jeg opplever tvert imot at folk i Arbeiderpartiet og AUF opplever det befriende og at det er på tide. Og at 22. juli 2019 vil bli husket som året hvor dette var hovedbudskapet, sier Støre.

Både Arbeiderpartiet og Erna Solberg er også blitt tydeligere på hvordan Arbeiderpartiet var et mål for terroren, ifølge Støre, som roser statsministerens tale mandag.

– Det opplever jeg har vært litt mer uklart i samfunnsdebatten i årene etter 2011. Da hørte vi oftere at dette var et angrep på det norske samfunn, demokratiet. Og det var det, men vi må ikke skjule det faktum at dette var en høyreekstrem terrorist, med en gjennomtenkt plan for hvem han ville ramme, nemlig Arbeiderpartiet gjennom å angripe regjeringskvartalet og Utøya, sier han.

Fremover, i en debatt om innvandring, hvor for eksempel fremmedfrykt blir et tema, vil Arbeiderpartiets politikere kunne komme til å trekke inn 22. juli.

– Det er helt riktig. Men jeg er opptatt av at det ikke skal bli rituelt. Det må være greit, men det må være innenfor ansvarlige og saklige rammer, sier Støre.

– Det handlet om en slags nummenhet etter en så dramatisk handling. Sett i ettertid, tror jeg at det måtte gå noe tid til å finne tilbake til sin egen trygget til å konfrontere det og svare tydelig. Om en person eller en bevegelse utsettes for et attentat, er det også noe som treffer selvtilliten. Nå har vi fått den tilbake.

«Gode årsaker til å legge bånd på seg»

Gunaratnam sier hun selv aldri er blitt beskyldt for å «trekke 22. juli-kortet».

– Men jeg merker med meg selv at jeg tenker «har jeg snakket om det for mye nå». Men jeg mener at det genuint er riktig. En god parallell til å beskylde noen for å dra 22. juli-kortet: Det er litt som å kalle folk rasist over en lav sko. Det er mye rom for dialog før man stigmatiserer folk på den måten.

Samtidig legger hun til at det kan være «gode årsaker til å legge bånd på seg» når det gjelder å snakke om 22. juli og at bildet «ikke er svart-hvitt».

– Det kan være mange gode forklaringer for hvorfor man ikke lar seg engasjere av 22. juli. Det er mange unge som ikke har en relasjon til 22. juli, fordi de var altfor små da det skjedde, og derfor ikke skjønner hvorfor vi tar det opp. Det er lov å tenke pedagogikk.