«Jeg kan forstå at ordningen kan oppfattes som urettferdig».
Da Aftenposten 5. september i fjor publiserte en sak om gratisboligen Kjell Ingolf Ropstad (KrF) hadde fått av Stortinget fordi han var registrert bosatt på gutterommet, startet en snøball å rulle. Siden har pendlerboligskandalen preget tusenvis av saker i avisene.
Ropstad og andre ledende politikere har måttet gå. Andre er blitt sittende, men har fått straffeskatt. Stortingets administrasjon havnet også i lupen, først for hvordan de har tolket skattereglene og kommunisert om dem med de folkevalgte. Senere har Stortinget selv havnet i klammeri med skattemyndighetene, ettersom endret skattegrunnlag for politikere påvirker hvor mye Stortinget skal betale i arbeidsgiveravgift.
Etter å lenge ha strittet imot og argumentert med at Skatteetaten forstår loven feil, godtok presidentskapet på Stortinget denne uken å betale én million kroner i økt arbeidsgiveravgift – og satte med det et punktum for saken.
Advokatene får mye mer
– Det presidentskapet har kommet frem til nå, er at vi ikke ønsker å klage dette inn til Skatteklagenemnda, sa stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) onsdag.
– Vi vil betale for oss, sa stortingspresidenten.
Det er ikke bare Skatteetaten som får betalt. Etter at pendlerboligsakene smalt, bestemte Stortingets administrasjon seg for å kjøpe ekstern advokathjelp.
Skatteadvokater i advokatfirmaet Grette har bistått Stortinget i feiden rundt millionkravet fra Skatteetaten, og har også gjort en bredere revisjon av skattemessige forhold knyttet til stortingsrepresentantenes ordninger.
De samlede advokatutgiftene beløper seg til 4.881.000 kroner, ifølge opplysninger DN har fått fra Stortingets administrasjon. Fungerende direktør Kyrre Grimstad forsvarer pengebruken.
– Vi mener dette har vært viktig for å bidra til at sakens rettslige sider blir belyst så fullstendig som mulig, skriver han i en epost.
Brukte mest på skatterevisjon
Mesteparten av advokatutgiftene, 3,75 millioner kroner, har gått til en omfattende rapport som ble bestilt etter de første avsløringene. Rapporten ble lagt frem 15. desember i fjor og konkluderte blant annet med at Skatteetaten tolket penderboligregler feil.
«Vår vurdering er at den forståelse som skattemyndighetene legger til grunn for stortingsrepresentanter som pendler fra foreldrehjem eller som delvis leier ut som bolig på hjemsted, mangler klar lovhjemmel», står det blant annet å lese.
Noen uker før rapporten var klar, mottok Stortingets administrasjon et varsel fra Skatteetaten om kontroll av hvorvidt de hadde betalt for lite i arbeidsgiveravgift.
Grimstad opplyser at denne kontrollsaken utløste behov for mer advokatbistand. Mellom desember 2021 og juni 2022 ble Stortinget fakturert over 1,1 millioner kroner av skatteadvokatene i Grette.
– Siden juni 2022 har Grette ikke bistått ytterligere når det gjelder Skatteetatens kontrollsak, skriver Grimstad til DN.
Av Stortingets samlede advokatutgifter på rundt 4,9 millioner kroner i pendlerboligsaken, oppgir administrasjonen at advokatbistanden som knytter seg til Skatteetatens kontroll av arbeidsgiveravgift har kostet 553.588 kroner.
Stortinget: Har vært nødvendig
Kontrollen resulterte i at Skatteetaten varslet krav om etterbetaling av arbeidsgiveravgift i juni – et krav Stortinget lenge motsatte seg.
«Vi har vanskelig for å se at det dekning i loven for et sånt krav», uttalte den fungerende stortingsdirektøren i sommer.
– Hvordan vurderer dere utgiftene til advokater som har gitt dere rett i at Skatteetaten tar feil, i lys av at dere nå likevel godtar skattekravet på en million?
– Vi mener det har vært nødvendig å håndtere denne kontrollen med tilgang til skatterettslig spisskompetanse, og slik at sakens skatterettslige sider er blitt vurdert grundig fra vår side, svarer Grimstad.
– Saken reiser komplekse problemstillinger i en omfattende sak av stor betydning for Stortinget og de berørte representantene, fremholder han.
At Stortinget nå godtar et millionkrav fra Skatteetaten som er basert på en lovforståelse som Stortingets advokater har gått i rette med, har ifølge Grimstad andre forklaringer.
Han viser til at det «ikke blir riktig» dersom Stortinget som den lovgivende makt skulle brakt et vedtak rettet mot Stortinget inn for Skatteklagenemnda.
Stortingspresident Masud Gharahkhani understreker at Stortingets betaling til skattemyndighetene ikke forhindrer stortingsrepresentanter fra å stritte imot i konkrete saker.
– Dersom det er enkelte stortingsrepresentanter som er berørt og som opplever at deres sak ikke er vurdert godt nok, så står de fritt til selv å velge å vurdere hvorvidt de skal klage videre, sa han onsdag.
Skatteetaten varslet i oktober at 38 stortingspolitikere får økt skatt. I elleve saker ble det fattet vedtak om tilleggsskatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.