DN har i september fortalt om en rekke saker hvor tidligere stortingsrepresentanter ikke har oppgitt arbeid og inntekt, samtidig som de har mottatt etterlønn. I tillegg har en eks-representant sagt til Stortinget at han ikke hadde jobb, og samtidig drevet et rådgivningsselskap.

Til sammen har de fått godt over én million kroner mens de har hatt arbeid eller inntekt.

Stortinget opplyser til DN at de fortsatt er i dialog med representantene om tilbakebetaling og eventuell annen oppfølging.

Direktør Marianne Andreassen har vist til at administrasjonen fremover skal sjekke sakene nærmere. Fra og med 2021 vil det «foretas kontroll på inntekter for alle søkere og eventuell oppstart av virksomhet mot skattemyndigheter og andre registre».

DN har nå undersøkt hvordan kontrollen har vært tidligere.

Over 50 år med lite kontroll

– Slik informasjon og registre som nå skal sjekkes, har lenge vært tilgjengelig. Hvorfor har ikke dette blitt sett på før?

– Denne ordningen har i stor grad vært tillitsbasert, sier stortingsdirektør Andreassen.

Stortingsdirektør Marianne Andreassen og administrasjonen skal fra 2021 føre strengere kontroll.
Stortingsdirektør Marianne Andreassen og administrasjonen skal fra 2021 føre strengere kontroll. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Stortinget vedtok tre måneders etterlønn for representantene helt tilbake i 1966. Det er altså snakk om over 50 år uten enkel sjekk opp mot for eksempel skattemyndighetene.

– Det har de seneste årene vært en utvikling mot at ordninger for representantene i større grad samsvarer med det som gjelder i arbeids- og samfunnslivet. Basert på regler og retningslinjer som Stortinget og presidentskapet har vedtatt, har Stortingets administrasjon jobbet spesielt med å utvikle og forbedre rutiner og kontrollordninger, herunder denne ordningen, sier Andreassen.

Ifølge direktøren ble beslutningen om å stramme inn tatt i 2020. Hun vil ikke si noe mer om omstendighetene.

– Vi ønsker ikke å gå nærmere inn i våre interne beslutningsprosesser.

Flere saker

Hva slags kontroll har det egentlig vært?

– Ordningen har vært tillitsbasert på den måten at det er søkerne som har plikt til å gi opplysninger om annen inntekt, og levere de dokumenter som er nødvendige for at vi skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen, sier Andreassen.

I 2012 kom et noe strengere krav.

– Dokumentasjonskravet ble innført i 2012. Etterlønnsmottagere må rapportere månedlig på eventuell inntekt og dokumentere at de er arbeidssøkere eller at de gjennomfører kompetansehevende tiltak, sier hun.

Etterlønnssakene DN har fortalt om i september er ikke de første. I 2019 besluttet Stortinget at tidligere representant Erik Skutle måtte betale tilbake nesten en halv million kroner. Skutle drev med Airbnb-utleie gjennom to selskaper samtidig som han mottok etterlønn.

«Klart at kontrollen kunne vært bedre»

Marianne Andreassens forgjenger som direktør var Ida Børresen. Hun gikk av i 2018.

– I lys av de sakene som nå er kommet opp så er det jo klart at kontrollen kunne vært bedre, sier hun.

Ida Børresen fra tiden som stortingsdirektør. Her med daværende stortingspresident Olemic Thommessen i 2013.
Ida Børresen fra tiden som stortingsdirektør. Her med daværende stortingspresident Olemic Thommessen i 2013. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Børresen viser til at ordningene ble gjennomgått og strammet inn under presidentskapet til Dag Terje Andersen fra 2009 til 2013.

– Men jeg kan ikke huske at spørsmålet om mer eller bedre kontroll av ordningene var særlig i fokus. Diskusjonen gikk mer på hvilke ordninger man skulle ha og hvordan de skulle innrettes, sier hun.

Børresen mener det er gode grunner for at stortingsrepresentantene skal ha særordninger.

– Fratredelsesytelse og etterlønn er for eksempel rimelig når realiteten er slik at man etter mange år på Stortinget kan risikere å stå helt uten jobb fra den ene dagen til den andre avhengig av valgresultatet.

– Min opplevelse da jeg var på Stortinget var at de aller fleste representantene var veldig samvittighetsfulle med å melde fra hvis situasjonen deres endret seg og de for eksempel fikk jobb etter at de hadde fått innvilget etterlønn. Men så er det dessverre slik at noen få utnytter systemet, til stor skade for tilliten til alle politikere.

Daværende stortingsdirektør Hans Brattestå da han vitnet mot to bedrageritiltalte stortingsrepresentanter i Oslo tingrett.
Daværende stortingsdirektør Hans Brattestå da han vitnet mot to bedrageritiltalte stortingsrepresentanter i Oslo tingrett. (Foto: Heiko Junge/NTB)

Uklokt

Tidligere direktør Hans Brattestå ønsker ikke å kommentere saken. Han hadde jobben fra 1990 til 2012.

– Jeg har vært pensjonist i vel ni år, og finner det uklokt å skulle ytre mine meninger om de spørsmålene du reiser, skriver Brattestå i en melding.

Stortingets kommunikasjonsavdeling sier følgende om status på de forskjellige sakene:

– Stortingets administrasjon er i dialog med alle ovennevnte om eventuell tilbakebetaling av fratredelsesytelse og/eller etterlønn. Når dialogen er fullført, vil vi ta stilling hvordan dette skal følges opp. Vi jobber fremdeles med å gå gjennom inntektsopplysninger for enkelte.

Presidentskapet på Stortinget har besluttet å vurdere ordningen.

– Behovet for ytterligere kontrollmekanismer vil bli vurdert i forbindelse med et revidert regelverk, sier Andreassen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.