Den siste uken har DN skrevet flere saker om etterlønnsordningen for stortingsrepresentanter.
En politiker fikk over 800.000 kroner i etterlønn ettersom han sa han var arbeidsledig, mens han egentlig drev et selskap. Flere har ikke rapportert inn annen inntekt og arbeid i etterlønnsperioden, og skal betale tilbake. Ved forrige stortingsvalg gikk over én million til politikere med permisjon fra andre jobber.
Nå skal ordningen gjennomgås.
– Stortingets presidentskap har besluttet en gjennomgang av ordningen med etterlønn og fratredelsesytelser for stortingsrepresentanter i løpet av høsten 2021. Dette er i lys av regjeringens gjennomgang av tilsvarende ordninger for regjeringsmedlemmer, sier stortingspresident Tone Trøen (H).
DN skrev i august om hvordan regjeringspolitikere med jobb å gå til, har fått flere millioner kroner i etterlønn. Samme måned ble reglene skjerpet inn av Statsministerens kontor, og en rekke partier varslet at de ville ha en gjennomgåelse av ordningen i den nye stortingsperioden.
Viktig
– Det er viktig å sikre at ordningene er i tråd med intensjonen, og kontrollen må også vurderes nærmere, sier Trøen.
– Har du noen kommentar til sakene om fratredelsesytelse og etterlønn?
– Jeg ønsker ikke å gå inn på de ulike enkeltsakene. Men jeg mener det er viktig for tilliten til Stortinget og oss politikere, at disse ordningene skal fungere etter hensikten, og at vi som representanter også bruker ordningene i tråd med intensjonene. Det er naturlig med en gjennomgang etter siste tids medieoppmerksomhet, sier Trøen.
Hun påpeker også at Stortinget allerede har innført sterkere kontrollmekanismer for etterlønnssakene som nå kommer.
Presidentskapet som har besluttet gjennomgåelsen består av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Avgjørelsen kommer etter at stortingsdirektør Marianne Andreassen åpnet for en vurdering av ordningen.
Etterlyst av flere partier
DN stilte torsdag morgen spørsmål til samtlige partier om de ville se på ordningen, og hva som burde gjøres.
– Det er naturlig at vi ser på disse ordningene etter valget, med tanke på alle sakene som har vært i den siste tiden. Vi må ha et ryddig regelverk og en ordentlig oppfølging, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.
Parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan i KrF mener «det er viktig at vi sørger for gode og treffsikre ordninger for fratredelsesytelser for folkevalgte som avslutter sitt virke».
– KrF vil være opptatt av at ordningen blir praktisert i henhold til intensjonen. Dersom det er behov for å gjøre endringer for å bedre samsvare intensjon og praksis, så er vi åpne for det.
Venstres sekretariatsleder Torild Skogsholm sier «det vil være naturlig å ta en gjennomgang når Stortinget samles igjen».
«Gullkantede frynsegoder»
Partileder Bjørnar Moxnes sier «Rødt vil definitivt stramme inn etterlønnsordningen for både avgåtte regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter».
– Toppolitikere er allerede privilegerte, og vi må ha slutt på at stortingsflertallet bevilger seg selv gullkantede frynsegoder og ordninger på toppen av dette, som skiller seg fundamentalt fra hvordan ordningene er for folk flest, sier han.
Moxnes vil kutte etterlønnsnivået, ha strengere regler og mer kontroll fra Stortingets administrasjon.
Miljøpartiet De Grønnes partisekretær, Torkil Vederhus, viser til at partiet har stemt for innstramning tidligere.
– Vi mener at stortingsrepresentanter på etterlønn må følge tilsvarende kontrollsystem som folk flest møter når de mottar ytelser fra Nav.
Flere saker
Trøen sier presidentskapet også har besluttet en gjennomgåelse av ordningen med pendlerbolig, som Aftenposten har skrevet flere saker om.
– Disse gjennomgangene skal skje i høsten 2021, og vil igangsettes snarlig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.