De 500 skjermingsverdige objektene omfatter installasjoner på en rekke samfunnsområder. Det er på politiets og forsvarets egne områder, men også for eksempel sivile anlegg for produksjon og fordeling av strøm, vannforsyning og telekommunikasjon. Det bekrefter avdelingsdirektør for kommunikasjon i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Mona Strøm Arnøy.
NSM-direktør Kjetil Nilsen er førstemann ut i Stortingets kontrollkomités høring om saken mandag 27. august. Da kan politiet og forsvarets sikringsinnsats bli et viktig tema. Stats- og justisministeren er allerede i verbal tvist med stortingsopposisjonen om i hvilken grad disse to etatene også sikrer sivile anlegg. Den faktiske fremdriften i sikringsoppgavene bli også tema.
Komitéleder Dag Terje Andersen sier til DN at han ikke utelukker at den åpne høringen kan bli fulgt av en lukket annen runde dersom nettopp sikkerhetshensyn hindrer at alle spørsmål om sikring av samfunnskritiske objekter kan besvares åpent.
Etter NSM-sjefen er det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og politidirektør Odd Humlegård som skal høres i stortingskomiteen, fulgt av nåværende og tidligere forsvars- og justisministre på rekke og rad.
Alvorlig
Politikerne kaller det alvorlig at sikring av viktige objekter langt fra er på plass innen fristen i januar 2015 som Stortinget hadde satt. Minst like alvorlig sett fra opposisjonspolitikernes side er det om de synes de finner nye indikasjoner på at statsminister Erna Solberg har bagatellisert eller forledet Stortinget med opplysningene hun har gitt om status i arbeidet med å sikre samfunnsviktige objekter. Solberg selv skal møte i høringen mandag ettermiddag.
Allerede i juni rykket KrF-talsmann Hans Fredrik Grøvan offentlig ut i Aftenposten med sin mistanke om at statsministeren hadde «sminket» opplysninger om sikkerhetsarbeidet, og at hverken kraftig kritikk eller mistillit mot regjeringen kunne utelukkes. Det er KrF i vippeposisjon som etter alt å dømme avgjør hvilken type kritikk stortingsflertallet vil falle ned på.
En egen forskrift om objektsikkerhet trådte i kraft i 2011. Sent i 2016 gransket Riksrevisjonen arbeidet som var gjort og fremmet kritikk. I august 2017 startet revisjonen en ny gjennomgåelse av hva som var gjort siden forrige runde. Rapporten ble lagt frem sent i mai i år og inneholdt den skarpeste kritikk som er mulig i Riksrevisjonens vokabular.
Det ble kalt «svært alvorlig» at Justis- og Forsvarsdepartementene selv tre år etter Stortingets frist ikke hadde sørget for grunnsikring av skjermingsverdige objekter som oppfyller krav i lov og forskrift. Justisdepartementet hadde ikke sørget for nødvendige midler, mens forsvarssiden ble kritisert for å mangle oversikt over sikringstilstanden på deres område. Begge fikk påtale for manglende forståelse av foreliggende instrukser.
Vite mer
– Vi trenger å vite mer – også om sikringstiltakene utenfor Justis- og Forsvarsdepartementets områder, sier Aps komitéleder Dag Terje Andersen. Han ønsker også nærmere opplysninger om i hvilken grad politiet og forsvaret har klart å koordinere sin innsats og sine planer for sikring i samfunnet. Å avklare fordeling av makt og styring mellom etatene har lenge vært et problem.
Så sent som oktober 2016 meldte avisen Nordlys at en felles øvelse mot terroranslag mot oljeinstallasjoner og skip «kollapset fullstendig» på grunn av uenigheter mellom politi og forsvar.
Ifølge avdelingsdirektør for kommunikasjon Mona Strøm Arnøy i Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjennomfører NSM om lag 50 tilsyn i året for status i skjermingsverdige objekter og status i sikringen.
– Det gis pålegg og anbefalinger – som følges opp, sier Arnøy.
På grunn av sikkerhetskravene vil hun ikke gi nærmere opplysninger om hvor eller hvilke offentlige enheter eller organisasjoner som har fått kritikk fra NSM og hva denne har gått ut på.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.