Stortingets direktør, Marianne Andreassen, har vedtatt et overtredelsesgebyr fra Datatilsynet på to millioner kroner, og sier samtidig opp sin stilling, heter det i en melding tirsdag morgen.

Overtredelsesgebyret stammer fra dataangrepet på Stortinget i august 2020. Datatilsynet opprettholder standpunktet sitt fra et varsel i januar 2022, skriver Stortinget i meldingen. Saken dreier seg om at personopplysninger fra 13 epostkontoer kunne være på avveier. Etterforskningen pekte mot at Russland kunne stå bak angrepet.

– Angrepet avdekket at det ikke var tilstrekkelig it-sikkerhet på Stortinget i 2020. Det er gjennomført store forbedringer i it-sikkerheten på Stortinget siden den gangen. Likevel har jeg kommet til at Stortinget som institusjon er best tjent med å få en ny direktør, som kan videreføre forbedringsarbeidet på bred front, uten et så alvorlig vedtak heftende ved seg, sier Andreassen.

Samtidig som Stortingets administrasjon vedtar overtredelsesgebyret, har Andreassen sagt opp sin stilling og bedt om å bli fritatt fra arbeidsplikt i oppsigelsesperioden.

– Jeg har vært motivert til å ta min del av ansvaret og ryddejobben Stortinget står i når det gjelder representantenes ordninger. Men høy arbeidsbelastning og svært krevende saker over lang tid setter spor. Jeg har også av den grunn kommet til at en annen nå må ta dette videre, sier Andreassen i meldingen.

– Mange krevende saker

Det har stormet rundt stortingsdirektøren de siste årene. Stortingets administrasjon har blant annet fått kritikk for manglende kontroll med stortingsrepresentantenes ordninger for etterlønn og pendlerboliger.

– Jeg er stolt over alt vi har gjort og er i gang med. Men det har som kjent vært mange krevende saker underveis. Juks med reiseregninger, flere it-angrep og det siste året en vedvarende negativ medieoppmerksomhet rettet mot representantenes ordninger og administrasjonens forvaltning av disse. Jeg har hele tiden ene og alene jobbet for Stortingets beste, sier Andreassen i meldingen.

DN har de siste årene skrevet en rekke saker om Stortingets fratredelsesytelse og etterlønn. Over to millioner kroner er blitt krevd tilbake fra representanter som hadde inntekt og arbeid mens de mottok ytelser.

– Jeg er sikker på at Stortinget vil komme styrket ut av de ulike prosessene som nå pågår. Det har vært helt nødvendig å sette i gang en helhetlig gjennomgang av representantenes ordninger for å sikre at de har høy legitimitet. Administrasjonen er på sin side i full gang med å gjennomføre forbedringer i sin forvaltning og kontroll.

Riksrevisjonen gransker

I fjor ble et utvalg satt ned for å se på representantenes ordninger, etter en rekke mediesaker. Blant annet har Aftenposten og andre medier kommet med avsløringer om pendlerboligordningen.

I en delrapport fra utvalget i mai kom det frem at det ser på flere endringer for både fratredelsesytelse og etterlønn.

Nylig fikk Stortingets administrasjon varsel fra Skatteetaten om at Stortinget må betale ekstra arbeidsgiveravgift på drøyt 1,3 millioner kroner for årene 2017 til 2020. I tillegg fikk 28 tidligere og nåværende stortingspolitikere varsel om skattesmell.

Riksrevisjonen er i gang med å granske stortingsrepresentantenes bruk av pendlerboliger, fratredelsesytelse, etterlønn og reiseutgifter, og hvordan Stortinget og Stortingets administrasjon har forvaltet disse ordningene.

Undersøkelsen var først ventet å være klar i løpet av høsten, men Riksrevisjonen meldte tidligere denne måneden at resultatet etter planen blir offentlig i løpet av første kvartal 2023.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.