Valget i USA ble sterkt preget av påstander om valgfusk og innblanding fra en fremmed stat. Også det franske presidentvalget ble forsøkt påvirket. Snart er det valg i Norge, og informasjonen fra Valgdirektoratet er ikke betryggende, mener Patricia Aas.
– De kan ikke sitter på kammerset og mekke valgsystem uten at noen ser dem i kortene, sier hun.
Aas er programmerer og har vært interessert i valgprogramvare siden hun for mange år siden skrev masteroppgave om temaet. Da hun begynte å sjekke systemene, regnet hun egentlig med at alt var i orden, men hun ble bekymret over informasjonen Valgkommisjonen hadde lagt ut – og hun opplever at det har vært vanskelig å få svar.
Tvil er et problem
Aas skrev en kronikk i juli om temaet og har stilt flere spørsmål til Valgdirektoratet via Facebook og Twitter. I helgen la hun ut en lang rekke bekymringer hun fremdeles satt igjen med på Twitter.
Blant bekymringene hun ikke hadde fått svar på var om man foretar stikkprøver.
– De fleste som jobber med it-sikkerhet anser alle systemer som hackbare. Måten du skal redde deg inn er ved å oppdage det, sier hun.
Torger Waterhouse i IKT-Norge mener det ikke er noen grunn til å tro at noe har gått galt til nå, men etter å ha gjennomgått tilgjengelig dokumentasjon vil han gjerne ha mer åpenhet – for å sikre tilliten til systemet.
– I beste fall gjenstår noen åpne spørsmål, i verste fall er det gjort noen dårlige valg, sier han.
Trippeltelling
– Vi har helt sikkert forbedringspotensial, sier Bjørn Berg, direktør i Valgdirektoratet om informasjonsarbeidet.
Han sier de ønsker å være aktive og tilgjengelige for velgere på sosiale medier. Men han mener velgerne har grunn til å føle seg trygge på at valget vil gå riktig for seg. Han forteller at de driver omfattende testing og opplæring for å sikre valget.
– Vi gjør to tellinger i kommunen, manuelle eller maskinelle, og i tillegg hos fylkeskommunen. Avvik resulterer i omtelling, og da er vår anbefaling at det skjer på annet utstyr enn ved opprinnelig telling, sier han, på spørsmål om de tar stikkprøver.
Valgdirektoratet overvåker imidlertid ikke denne praksisen hos kommunene, og hvis samme utstyr benyttes igjen, kan hackere i prinsippet tukle med flere tellinger.
– Det er en teoretisk mulighet, men hvis noen har tuklet med systemet har vi betydelige tekniske muligheter til å oppdage det, sier Berg, som understreker at valgresultatene også skal godkjennes av tre ulike instanser.
Flere krav enn «alle tenkelige»
Waterhouse har gått gjennom boken som ifølge omslaget «beskriver alle tenkelige forhold» rundt skanningen av stemmesedler, men savner fremdeles sentral informasjon om sikkerhet. blant annet sier boken ikke noe om krav om å holde pc-ene oppdatert, så ikke hackere kan utnytte feil i utdatert programvare til å bryte seg inn.
Boken ble offentliggjort etter en innsynsbegjæring.
Ifølge Berg finnes det imidlertid en rekke andre krav, som er beskrevet i andre instrukser.
– Vi er de første til å skjønne vurderingene som er gjort her. Det som er tilgjengeliggjort er en intern systemhåndbok som ikke har hatt som formål å gi en uttømmende beskrivelse, sier han, på tross av teksten på omslaget.
Ikke elektronisk stemmegivning
Både Aas og Waterhouse mener det er problematisk at kommunene har ansvaret for gjennomføringen av valget, fordi mange trolig ikke har nødvendig teknisk kompetanse. Berg forsikrer at de gir omfattende veiledning og opplæring. Dessuten er det bare halvparten av kommunene som driver elektronisk avlesing, og mange samarbeider. I totalt 426 kommuner er det tilsammen 175 skanningsteder, forteller han.
I Norge har man i 2011 og 2013 gjort forsøk på elektronisk stemmegivning i noen kommuner, men ved dette valget leveres alle stemmer på papir, og det er ingen aktuelle planer om å digitalisere dette leddet, forteller Berg.
– Hvis det i det hele tatt oppstår tvil om resultatene har vi uansett stemmesedlene som en siste skanse, sier han.
Han sier skanning av stemmesedler ikke er noe nytt, men har foregått siden 1980-tallet.
Det nye ved dette valget er at oppmerksomheten om faren for hacking er mye større, etter flere hendelser.
– Det er et endret trusselbilde, og det må vi også legge vekt på. Det er ingen kjente trusler nå, men vi skal ikke sitte stille, lover han.(Vilkår)
