– Vi skal ikke ha støtte, vi skal ha pengene våre tilbake, sier daglig leder i Norges eldste bryggeri, Christian Aass, til DN.
Aass byggeri, lokalisert i Drammen, er blant bedriftene som har sett de økende strømkostnadene spise en stadig større del av omsetningen. Han er ikke alene, og de galopperende strømprisene har ført til et stort press på regjeringen om å komme med en strømstøtteordning for næringslivet.
Det har i lang tid pågått en debatt om hvorvidt tiltakene burde inkludere lån, direktestøtte eller begge deler. Regjeringen har vært bekymret for at for mye støtte ville ende opp hos bedriftseierne og bidra til overoppheting av økonomien.
Fredag kom fasiten: Bedrifter kan få søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak. Regjeringen går også inn for en låneordning der staten tar 90 prosent av risikoen.
Bryggerisjef Aass er langt fra imponert.
– Dette er en veldig vanskelig, kostnadskrevende og arbeidsintensiv ordning, som bærer preg av at regjeringen oppfatter norsk næringsliv som et som er blitt for godt vant til å drive på almisser fra staten, og som i det store og det hele kjennetegnes av kjeltringer på jakt etter å utnytte disse ordningene.
– Hjelper ikke
Utfører bedriften en energikartlegging, kan den få dekket inntil 25 prosent av strømkostnaden over 70 øre kilowattimen, foreslår regjeringen. Investerer i tillegg bedriften i energitiltak, økes støtten til inntil 45 prosent. Til energitiltak kan bedriftene søke om tilskudd på inntil 50 prosent av investeringskostnaden.
Ordningen, som skal administreres av Enova, har imidlertid et tak på 3,5 millioner kroner.
– Det hjelper oss ingen verdens ting. Vi kvalifiserer til å søke, det regnet vi på med en gang. Men det hjelper ikke noe. Det er en løsning som bærer preg av at man er livredd for at pengene skal ende opp hos utenlandske eiere, slik man så med Burger King-eksempelet etter koronastøtten. Vi er en norsk bedrift som har holdt på i 188 år, og betalt skatt i 188 år. Det verdsettes ikke i det hele tatt.
Han forteller at bryggeriet bruker omkring 1,1 millioner kilowattimer i måneden, og at 3,5 millioner kroner derfor kun blir en «dråpe i havet». Aass frykter at konsekvensen av de høye strømprisene vil bli at flere bedrifter forsvinner ut av landet.
DN skrev nylig at utbyttene til selskapene som mottok koronastøtte økte under pandemien. Et av grepene regjeringen har tatt for å unngå dette, er å forslå utbyttenekt i 2023 for de som mottar støtte via ordningen.
Frykter at ordningen kan bli en gullgruve
En viktig del av regjeringens pakke er lån, hvor staten skal stille som garantist for 90 prosent av lånet.
– Det er jo helt utrolig. Jeg tror ikke myndighetene har skjønt hva slags problemer vi har når de foreslår noe slikt, sier Aass om dette.
– Skjønner du at flere er skeptiske til at det offentlige skal pøse penger inn i næringslivet nok en gang?
– Ja, det skjønner jeg. Vi kan ikke ha et næringsliv som er drevet av det offentlige. Bedriftene må sørge for seg selv, men da må de ha forutsigbare vilkår.
DN har sendt over Aass' uttalelser til Næringsdepartementet, men har foreløpig ikke fått svar. Næringsminister Jan Christian Vestre understreket fredag at det har vært mange hensyn å ta.
– Arbeidet med strømstøtte for næringslivet har vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg, sa han da tiltakene ble offentliggjort.
SV er blant partiene som har vært kritiske til direktestøtte for næringslivet. Stortingsrepresentant i næringskomiteen Torgeir Knag Fylkesnes' frykt er at pengene ender opp i lommene til bedriftseiere som ikke trenger dem.
– Det er ganske mange bedrifter som kan falle innunder den foreslåtte ordningen, og veldig mange av dem har allerede tatt ut økte utgifter i økte priser. Så det betyr at vi står i fare for at enkeltaktører som allerede har økt prisene blir dobbeltkompensert av fellesskapet, dersom vi ikke rammer dette bedre inn. I det tilfelle kan ordningen bli en gullgruve for enkelte, støtten kan bli penger rett i lommene.
Jobber for gunstige fastprisavtaler
I tillegg til tiltakspakken jobber også regjeringen med å forbedre tilgangen på fastprisavtaler, ved å endre grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler på strøm. Tidligere denne uken hadde faktisk Aass besøk av stortingspolitikere fra Senterpartiet for å diskutere strøm, hvor løsningen med bedre fastprisavtaler ble lagt vekt på.
– Får regjeringen gjennomslag for å fjerne grunnrentebeskatningen, så kan kraftselskapene ta en viss mengde kraft av børsen. Men dette er ikke noe regjeringen får til alene, bedriftene og kraftselskapene må også spille på lag her, sa Gro Anita Mykjåland som sitter i Sps energi- og miljøkomité under besøket hos Aass.
Regjeringen foreslår at avtalene skal eksistere med en løpetid på tre, fem eller syv år, og forventer at disse vil bli tilgjengelig til neste år gitt at Stortinget stemmer for forslaget.
– Hvor langt ned må prisen på disse fastprisavtalene komme for at det skal bli aktuelt for deg, Aass, å inngå en slik strømavtale?
– Det kommer an på hvor lenge vi må binde oss. Vi har tro på at markedet vil normalisere seg etter hvert. Jeg hadde gått med på en toårskontrakt på 60 øre kilowattimen, men alt over det blir finansielle spekulasjoner, sier Aass.
Til tross for skuffelsen er Aass tydelig på at det tradisjonsrike bryggeriet skal klare å stå i stormen.
– Vi har i alle år investert overskuddet inn i bedriften for å drive bærekraftig med så lite strømforbruk som mulig, og vi er en langsiktig aktør. Så vi skal klare oss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.