Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har forhandlet om ny strømstøtteavtale. Natt til fredag kom de til enighet.

Partiene viser til at så langt denne vinteren har ekstreme utslag på strømprisene medført en svært krevende situasjon for mange husholdninger. Ap, Sp og SV mener derfor det er riktig å øke stønadsgraden fra regjeringens foreslåtte 50 prosent til 55 prosent for å sikre husholdningene i en situasjon med høye strømpriser.

– Nå har vi fått på plass en ubyråkratisk og forståelig modell som treffer bredt og har en sosial profil, sier Senterpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Ole André Myhrvold i en pressemelding.

Ap, Sp og SV ber også regjeringen innrette en ordning som gir likebehandling av husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger. Husholdninger i borettslag, sameier og aksjeleiligheter kompenseres for både forbruk for fellesmålt strøm og individuelle målere, og for samme tidsperiode som andre husholdninger.

– Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren i frykt for høye strømregninger, sier Terje Aasland.
– Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren i frykt for høye strømregninger, sier Terje Aasland. (Foto: Lise Åserud/NTB)

– Ordningen for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm må etableres raskest mulig, innen utgangen av januar for borettslag og i løpet av første kvartal for øvrige leiligheter. Dermed kan husholdninger kunne kompenseres for fellesmålt strøm i desember, januar, februar og mars i løpet av første kvartal 2022, sier leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Terje Aasland (Ap).

Utsetter innføring

Aasland viser til at forskriftskravet om innføring av effekttariffer har vært og er omdiskutert.

– Vi mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge et forskriftskrav om innføring av effekttariffer fra 1. januar 2022, sier han og suppleres av Myhrvold som peker på at mange forbrukere er usikre på effekten av ordningen og hvordan de skal forholde seg:

– Det er viktig at nettselskapene nå gir tilstrekkelig og god informasjon om ordningen og at en eventuell iverksettelse ikke skaper utfordringer for nettselskapene i å gjennomføre strømstøtteordningen, sier han.

– Mange flere vil få hjelp

– Mange sliter med skyhøye strømregninger. Det er veldig viktig for SV å få på plass en bedre ordning for de som må velge mellom julegaver og strømregning. Mange flere av dem vil få hjelp med denne avtalen. Jeg er veldig fornøyd med at vi får på plass en strømstøtte som treffer bedre enn den regjeringen la frem for et par uker siden, sier energipolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken i en kommentar.

Gjennom å øke og utvide ordninger for bostøtten og sosialhjelpen får man særlig hjulpet de som trenger det aller mest, det har vært det aller viktigste. I tillegg øker andelen som staten tar av regningen når det er høye strømpriser fra 50 til 55 prosent, påpeker han.

Utsetter ny nettleieordning

I tillegg mener Haltbrekken det er viktig at innføringen av ny nettleieordning er utsatt:

– Denne ordningen har skapt stor usikkerhet hos mange. Avtalen er at den ikke skal innføres våren 2022, så kommer SV til å jobbe videre for at den nye ordningen ikke blir noe av.

SV hadde foretrukket en ordning der flere med vanlige inntekter fikk dekket mer av strømregningen, men det var vanskelig å få på plass en slik ordning, eller en ordning med mer gradering i andelen regjeringen ved høye strømpriser, på så kort tid. Vi har fått solide forbedringer som sørger for å hjelpe enormt mange mennesker, det var det viktigste for oss nå, legger Haltbrekken til.

«Ikke teknisk mulig å utsette»

Selv om Ap, Sp og SV nå er enige om å utsette innføringen av den nye nettleieordningen fra nyttår, mener energibransjen at dette ikke er teknisk mulig.

De tre partiene er enige om at den nye forskriften om nettleie ikke skal innføres fra 1. januar og heller ikke i løpet av våren 2022.

Men så lett er det ikke, ifølge Energi Norge, som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for energiselskaper.

– Stortingspartiene vet utmerket godt at det ikke lenger er mulig for nettselskapene å utsette innføringen, fordi systemet allerede er teknisk på plass. Vi har lojalt innrettet oss etter det statsråden senest mandag sa til Stortinget, at ordningen skal innføres, sier Energi Norge-sjef Knut Kroepelien til Aftenposten. Det skriver NTB.

– Vi har således ingen mulighet til å utsette ordningen i praksis, sier Kroepelien.

Det er helt useriøst når Ap, Sp og SV fremmer et forslag som de vet det ikke er mulig å følge opp, skriver Høyre-politiker Nikolai Astrup i en tweet.

Utvider bostøtteordningen

Ap, Sp og SV er også enige om at bostøtteordningen skal utvides slik at rundt 40.000 nye mottagere kan komme inn i ordningen. Utvidelsen skjer ved å justere inntektsgrensene og egenandelene. I tillegg endres formuesreglene midlertidig slik at flere som eier bolig også kan komme inn i ordningen. For eksisterende bostøttemottagere vil forslaget innebære en gjennomsnittlig ekstrautbetaling på anslagsvis 1900 kroner. For nye bostøttemottagere vil avtalen innebærer en gjennomsnittlig utbetaling på 2800 kroner.

Det er også enighet om at rammetilskuddet til kommunene økes med 200 millioner kroner for å dekke merutgifter til sosialhjelp som følge av høye strømpriser.

– Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren i frykt for høye strømregninger. Strømpakken som vi nå er enige om, skal raskt bankes gjennom i Stortinget. Dermed sikres vanlige strømforbrukere mot ekstreme strømpriser gjennom at staten stiller opp og tar 55 prosent av regningen for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre, sier Terje Aasland.

Sveinung Rotevatn, som er Venstres finanspolitiske talsperson, er glad for at det er funnet en løsning.

– Økningen i bostøtte er særlig positiv. Vi ville likevel foretrukket en mer sosial profil på strømstøtten, for eksempel langs de linjene vi foreslo i statsbudsjettet, der vi gir mer til de som virkelig trenger det, sier han i en kommentar.

– Altfor dårlig løsning

Finanspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, mener derimot regjeringen og SVs løsning på strømkrisen er altfor dårlig.

Han mener at å henvise til sosialhjelp og ikke sette inn noe mer hjelp før jul er feil løsning. KrF mener staten burde støttet også for november – og tatt en større del av regningen for forbrukerne.

– Dette er en alvorlig og ekstraordinær situasjon med svært høye strømpriser. Da mener KrF at staten må betale tilbake mer av de enorme inntektene staten nå vil få. 55 prosent kompensasjon over 70 øre kWh er ikke nok. Vi foreslår å øke statens andel opp til 80 prosent, sier Ropstad i en kommentar.

I tillegg mener KrF at denne støtteordningen også må gjelde for november.

– Staten vil både for 2021 og for 2022 sitte igjen med større inntekter enn planlagt. I Norge skal vi ha tilgang på rimelig strøm og da mener vi det er rett og rimelig at staten bidrar mye mer enn det regjeringen har foreslått, sier Ropstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.