Ifølge DNs kilder går regjeringen inn for en lånegarantiordning der staten tar det meste av risikoen for lånene til bedrifter som rammes av høye strømpriser. Det reagerer Høyres energipolitiske talsperson, Nikolai Astrup (H), på.

– Når strømregningene er ti ganger så høye som normalt, tipper mange bedrifter fra overskudd til underskudd. Å øke gjelden mye kan da forsterke problemene. Mange vil derfor kunne trenge en kombinasjon av både lån og støtte, sier han.

Regjeringen planlegger også for en raus energitilskuddsordning gjennom Enova. Etter det DN får opplyst er ikke alle detaljene endelig spikret. Regjeringens forslag skal først legges frem for partene i arbeidslivet fredag.

– Lån kan avhjelpe situasjonen for de bedriftene som ikke har tilgjengelige investeringsmidler til å gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere strømregningen. Men for mange av virksomhetene som ikke er i posisjon til å velte økte kostnader over på kundene, vil dette ikke være tilstrekkelig. Uten strømstøtte vil alternativet for mange da være nedleggelse, permitteringer og oppsigelser, mener Høyre-toppen.

Astrup sier at han prinsipielt mener bedrifter selv må ta ansvar for å sikre seg mot svingninger i ulike kostnader, og innenfor normale rammer er det selvsagt hovedregelen.

– Utfordringen nå er at vi er langt utenfor normale rammer. De ekstreme strømprisene vi nå opplever risikerer å få ringvirkninger langt utover enkeltbedrifter. Derfor er det i alles interesse at ellers levedyktige bedrifter klarer seg over denne kneika, sier han.

– Kan strømstøtte og koronastøtte sette en farlig presedens for fremtiden?

– Både pandemien og krigen i Ukraina er ytre sjokk som rammer bredt og hardt. De er rett og slett helt ekstraordinære situasjoner. Tiltak som settes inn nå kan derfor ikke brukes som argument for at vi under normale omstendigheter skal redde enkeltbedrifter som har tatt for mye risiko eller pådratt seg for høye kostnader. Dit skal vi ikke.

Venstre: – Kan være bra

Astrup sier Høyre har bedt om en strømstøtteordning for bedriftene i månedsvis.

– Vi forventer nå at regjeringen legger frem en ordning når Stortinget møtes 19. september, slik at bedriftene får en avklaring. Høsten og vinteren blir svært krevende for mange. Mange teller på knappene om de skal legge ned eller fortsette. Derfor er det viktig at regjeringen jobber raskt med en løsning. Høyre er klare til å hurtigbehandle en strømstøtteordning i Stortinget så snart den legges frem, sier han.

Finanspolitisk talsperson og nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, mener på sin side at en lånegarantiordning kan være bra, men understreker at han må se innretningen først.

– Men vi har også etterlyst en avgrenset ordning for direkte støtte, etter modell fra den kommunale koronakompensasjonsordningen. Det vil kunne treffe særlig små bedrifter med svært høye strømutgifter, uten å bli urimelig dyrt for skattebetalerne, sier Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V) er ikke negativ til en lånegarantiordning, men vil først se innretningen.
Sveinung Rotevatn (V) er ikke negativ til en lånegarantiordning, men vil først se innretningen. (Foto: Per Thrana)

– Hva kjennetegner en god lånegarantiordning?

– Nå har jo vår modell vært en annen. Men om det kommer en lånegarantiordning, er jeg spent på å se om den gjelder alle eller bare SMB-bedrifter, om den gjelder uavhengig av strømregion, om den gjelder i kraftkommuner, eller om det blir restriksjoner på utbytte, sier Venstre-toppen.

SV avventet å kommentere saken torsdag, men har tidligere sagt at SV bare vil akseptere at strømstøtte til bedrifter gis som lån.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.