Den nye storrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) viser at oppvarmingen av jordkloden går raskere enn noen annen gang, og at verden ligger an til å nå 1,5 grader innen 20 år, selv med store kutt i utslippene.

– Det er et dypt alvor i denne rapporten. Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte, og det er veldig tydelig i forskningen at denne endringen forårsaker ekstremvær, slik som flom, tørke, og orkaner.

Det sa klima- og miljøminister Sveinung Rotvatn (V) i det han møtte forskerne på klimahuset for overrekkelse av rapporten mandag.

– Budskapet er veldig tydelig. Vi må handle og kutte utslippene veldig raskt, sa han og la til:

– Det positive med rapporten er at den viser at det ikke er for sent. Det går an å nå målene i Parisavtalen. Men det går ikke an hvis man lar være å kutte klimagassutslipp. Det er jobb nummer en.

– De ødelegger planeten vår

FNs generalsekretær António Guterres kom med et kraftig varsko for menneskeheten og for verdens statsledere like etter at rapporten ble offentliggjort mandag.

– Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sa han i en uttalelse.

FN-sjefen mener verdens land må avslutte all leting etter fossilt brensel. I tillegg mener han at subsidier som i dag går til fossil energi, må flyttes over mot fornybar energi.

– Hva er ditt svar til FNs generalsekretær som representant for oljenasjonen Norge?

– Jeg er personlig enig i at vi ikke bør lete etter mer olje og gass. Men det er et flertall på Stortinget som er for å videreføre norsk olje- og gassproduksjon, og jeg bestemmer ikke alene. Det er et valg til høsten, og det er velgerne som gir oss et mandat til hvilken klimapolitikk vi kan føre, sier Rotevatn.

– Livsfarlig norsk oljepolitikk

MDG-leder Une Bastholm møtte Rotevatn utenfor Klimahuset i forbindelse med mandagens pressekonferanse, og uttalte at «rapporten gjør meg livredd».

– Dette er en påminnelse om hvor livsfarlig norsk oljepolitikk er. Med oljen er vi verdens syvende største eksportør av klimagasser, og vi har til og med tjent oss rike på det, påpeker hun.

Hun understreker videre ovenfor Rotevatn at dersom MDG, Venstre, SV og Rødt hadde stilt et absolutt krav om stans av norsk olje- og gassvirksomhet, så kunne de faktisk fått gjennomslag for det.

– FNs generalsekretær understreker viktigheten av dette, sier hun og legger til: – Man trenger at noen i Norge tør å fremsette disse kravene fremfor å sette seg selv i maktposisjoner.

– Venstre er enige at vi ikke bør dele ut flere oljelisenser. Vi skal stille knalltøffe krav, noe vi alltid gjør i regjeringsforhandlinger. Men i motsetning til MDG, så tror jeg at løsningen på klimakrisen ikke er å sitte i en Ap-styrt regjering, svarer Rotevatn.

– Regjeringen uttalte i januar i år at Norge skal redusere utslippene med 55 prosent innen 2030. Er vi i rute?

– Utslippene er på vei ned, men vi er ikke i rute ennå. Vi må gjøre mer frem mot 2030 for at utslippene skal gå raskt nok ned. En helt sentral del av dette er at forurenser må betale, svarer Rotevatn på spørsmål fra DN og legger til:

– Vi kan ikke bare subsidiere ønsket adferd, det må også koste å forurense.

Sterke reaksjoner

– Nå går alarmen, og alle partier må våkne! Dette er virkelig ille. Jeg er dypt bekymret for at regjeringen har sittet passivt og tvinnet tommeltotter når det kommer til klima, skriver SV-leder Audun Lysbakken i en epost til DN.

Audun Lysbakken, leder i SV
Audun Lysbakken, leder i SV (Foto: Per Ståle Bugjerde)

– I sommer har mange opplevd ekstreme temperaturer, og Europa står bokstavelig talt i brann. Likevel har Erna Solberg knapt snakket om klima i valgkampen. Forskerne er krystallklare på at klimakrisen er her, da trenger vi en ny regjering som tar dette på alvor, skriver han videre.

Espen Barth Eide, Arbeiderpartiets energi- og miljøpoliske talsperson, mener klimautfordringen er både et problem og en mulighet, og at Norge har store fortrinn innen industriene som skal kutte verdens utslipp.

– Skal vi utnytte disse fortrinnene til å skape nye industriarbeidsplasser, krever det at vi handler nå. Vi har ingen tid å miste. Når vi sier at klima skal være rammen rundt all politikk, mener vi at det som skal være bra for samfunn, økonomi og arbeidsplasser, også skal være bra for klimaet, sier han.

Frps Ketil Solvik-Olsen mener politikerne må holde hodet kaldt.

– Vi kutter ikke globale utslipp ved å legge ned Norge som energistormakt eller flytte ut våre industriarbeidsplasser. Det betyr tvert imot økt makt til Opec og Russland og vekst i industriproduksjon i Asia, sier han.

Ingen letestopp

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass sier på sin side at rapporten bekrefter hvor alvorlige klimaendringene er, og at næringen må ta sitt ansvar.

– Her må alle verdens land og sektorer bidra til å redusere klimagassutslippene, og det må skje raskt. Det blir en krevende oppgave, sier klima- og miljødirektør Hildegunn Blindheim i en epost.

Noen produksjonskutt, slik FNs generalsekretær ber om mandag, står imidlertid ikke på agendaen. Det var også svaret tidligere i år da Det internasjonale energibyrået (IEA) kom med en mye diskutert rapport som understreket at det ikke trengs noen nye olje- og gassfelt ut over dem som allerede er bestemt utbygd dersom verden lykkes med endringene som skal til for å nå netto null utslipp i 2050.

Les også: Her er LO og NHOs planer for norsk energi og industri fremover: Vil fortsette å lete etter olje

Blindheim påpeker at oljeindustrien i Norge allerede har satt seg et mål om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030 og at den jobber med å innfri Stortingets vedtak om 50 prosent. I tillegg kommer hydrogen og karbonfangst og -lagring, samt nye satsinger som havvind, skriver hun.

(I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev DN at stans i nye olje- og gassfelt ifølge IEA er et viktig virkemiddel for å nå netto null utslipp i 2050. Det IEA har skrevet i sin rapport, er at ingen nye olje- og gassfelt er nødvendige i scenarioet byrået beskriver der verden når dette målet.)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.